Elisabeth liker dette

Eg må jo innrømme at det finnes ting eg ikkje liker i dette livet. Eg liker for eksempel ikkje oppoverbakker på sykkel spesielt godt. Det syns eg e veldig stress. Eg later jo av og til som om eg en gang i livet har tenkt til å sykle Bergen – Voss, men mellom oss sagt så tror eg ikkje det kommer til å skje, mest på grunn av alle oppoverbakkene. Og litt på grunn av at eg e redd for å bli overkjørt. Og litt på grunn av at eg rett og slett ikkje liker fårepølse. Men man vet aldri.
Eg liker heller ikkje når noen kjører for fort, eg liker ikkje løse hunder... eller andre type hunder. Eg liker ikkje fluer inne i huset, ei heller fluer utenfor huset. Eg liker hverken sterkt innelys eller kalde rom og eg syns ikkje fisk e noe mer enn helt passe godt. Og ikkje har det har liksom ikkje potensiale til å bli det heller. Det e synd å si det, men ris kommer aldri til å bli festmat og eg kan styre min begeistring både for rødmalt stue og skinnstoler.

Men så finnes det ting eg liker veldig godt og overraskende nok skal eg komme med noe informason om dette og. Eg liker godt å sove, det må eg bare slå fast. Eg e utrolig glad for at soving e en del av min virkelighet rett og slett. Eg liker å bade, nok en sjarmerende luksusgode livet byr på, der man kan plaske og kose seg i vannet sånn uten videre. Eg liker glede og latter, eg liker min gode bror Jon Krister, eg liker gult og rødt, eg liker Linn Skåber, eg liker nelliker i en koselig termos. I tillegg til dette liker eg noen ting som har skjedd i dag, nemlig skitur og bål! For en deilig lørdag..

Vi satt oss i en fullstappet Polo litt før ti, der vi kjørte avgårde til Kvamskogen for å bestige fjell. Som sagt så gjort, vi gikk forbi Mødalen og opp til Såta, der det slett ikkje var mye klaging fra unge Pedersen, derimot var det en del vind, så vi randt ned igjen ganske snart etter at vi hadde komt opp. Vi fikk gode tips hva smøring angår, av noen trivelige parkeringsnaboer, noe som fungerte superdupert for alle. Eller, alle untatt de som fortsatt hadde noe nittitallssmørning igjen på skiene, men frøken Øyvang e slettes ikkje den som klager. Det kan hende at Miriam på enkelte tidspunkt følte på en viss flauhet i forhold til fremtoningen til gruppen i nedoverbakkene. Når eg bruker ordet gruppe i denne sammenhengen e det nok for å være solidarisk overfor enkelte , som nødig vil stilles i et dårlig lys i en sådan stund. Litt mer direkte kan det tenkes at dette var flauhet rettet i rening av min stil i nedoverbakken ned fra Såta, ute av kontroll med sekken på skjeve og rompen i været men såpass tåler vi fra hverandre:-) Bålet ble en braksuksess, pannekakene og kakaoen smakte digg, stemningen var god, serviettene var fortsatt like fine og Guds frie natur e som vanlig helt uten sammenligning. For en genial skaper vi har.. Hva som ellers var i sekken denne gangen får forbli et mysterium, men eg kan røpe at eg fant noe av interesse i en sidelomme da vi skulle pakke sammen..

Tiden e inne for å si: TAKK FOR TUREN!

SMS-snøvling

I dag har eg hatt latterkrampe på bussen. Av den typen der man plutselig begynner å le med nesen, fordi man prøver å holde munnen igjen. Eg kom nemlig plutselig på noe når eg satt på bussen i morges. Eller, eg fikk følelsen av at noe rart hadde skjedd. I løpet av natten. Det har vel ærlig talt skjedd noen snodige ting på nattestid før på denne kanten, spesielt i avdeling etasjeseng. Eg kan beskyldes for å være noe paranoid, i den grad at eg kan finne på å sprette opp og ta puter på alle kanter i et rom med etasjeseng. Eller hive meg gjennom rommet som en slags redningsaksjon fordi Jon sin sovepose har glidd 10 cm nedenfor sengen. Eller eg kan gå til det skrittet å komme med løgner om at mange har dotte ned allerede, for å presse min søster til å sove på gulvet. I natt hadde det altså skjedd noe rart igjen. Det begynte å demre for meg litt og litt. Det var noe med en bil, en lyd og Ida. Det var noe med utleide parkeringsplasser, brøytebil og tekstmelding. Også kom jeg på det: Vi bor jo midt på en parkeringsplass, noe som i og for seg er en ærlig sak, vi kan vel ikkje si noe annet? Han som eier huset vårt, eier også parkeringsplassene og de leier han ut. Og når han leier ut plasser må de være parkerbare hver morgen. Og når de må være parkerbare hver morgen må han ofte brøyte om natten. Og når han må brøyte om natten, kommer det mye lyd inne i huset vårt. Når det kommer mye lyd inne i huset vårt kan det hende at vi våkner. Når det kan hende at vi våkner kan det hende at vi blir redd, iallefall hvis vi ikkje vet ka dette e for noe.. Dette var (trolig) mitt logiske ressonement, der eg våknet brått og tenkte: Dette har eg glemt å fortelle Ida! Elskverdig som eg e, valgte eg dermed å sende en melding til min supre nye bofelle i nattens mulm og mørke. Det var denne meldingen eg leste på bussen i morges og denne meldingen som fikk meg til å le ukontrollert. Her var min forklaring på bråket utenfor: "Glemt á arrangere om deme lille detaljen døgmes tider:-)" Man trenger vel ikkje mer informasjon enn som så, det blir i mine øyne storforlangende. Det eg syns var ekstra muntert, var at eg tok med det smilefjeset på slutten, som for å si: No e vi på nett, Ida! Eg tror til og med eg prøvde å tøyse litt inni der. Alt dette har eg altså sendt til en logoped, og no e eg spent på vurderingen av SMS-snøvlingen. Eg tror eg må satse på kortet "utilregnelig i gjerningsøyeblikket":-)

La fare hen la gå:-)

Oki, då begynner eg bloggingen 2012 med å legge ut en video som vi har ledd VELDIG mye av i min vennbekrets i 2011. Eg tenker at vi skal leve ærlige, åpne liv og om det betyr at vi skal vise undertøyet til hverandre på internett så må vel det være en fin greie på mange måter. Det kan hende at eg fikk dette til å høres veldig suspekt ut no. Det e egentlig ikkje det, det e bare veldig flaut. Det har seg nemlig sånn at våren 2011 var det en feiende flott dame, med englestemme og vakkert ytre som besøkte landet vårt fra USA. Eg fikk den gleden av å være med på båltur i skogen sammen med en glad gjeng, inkludert en amrikaner med filmkamera. Eg e jo veldig glad i bål og god stemning ute i det fri enten det skulle være seg på en parkeringsplass i en bakgate i Møllendal eller i en skog ved Svartediket. Eg hadde med meg min faste pannekakerøre, som eg hadde hastet sammen grunnet noe tidspress, der det var knapp tid fra A til B til C. Røren var dermed blitt kastet opp i en sekk som ikkje nødvendigvis var ryddet utav fra sist tur (noe som selvsagt var et engangstilfelle, har ikkje skjedd verken før eller siden). Vi sitter og koser oss med bålet, eg steiker pannekaker, stemningen e god, vi synger navnet Jesus med innlevelse og lyse toner tralalalalla. Men ups, ka skjer? Der i mørket, ved bålet skjer en uforutsett hendelse. Det kaaan nemlig hende at eg fisker opp noe annet fra sekken enn den sukkerposen eg egentlig skulle ha. Følg godt med etter 1. minutt og 30 sekunder. Det var bare ett sekund,i mørket, eg var rimelig sikker på at ingen så det, MEN det ble fanget på film, filmen ble lagt ut på facebook, og no lar eg det bare fare hen la gå og tenker som så: Vi må starte året med å le litt sammen. Eg regner med at noen andre følger opp:-) SNURR FILM!



Her dukket det utrolig nok opp problemer med teknikken, så den må sees på facebook:-)

Å glede stor!

Det e så digg med jul! Mat, spill, god stemning og verdens søteste lille ettåring som e utspekulert, beregnende og deilig! Han deler ut smilene sine med imponerende bevissthet og hvis ikkje foreldrene hadde sendt oss strenge blikk, hadde vi bete (bitt, boten, biti) på kroken alle mann og gitt han riskrem til det tøt ut ørene:-) Eg e definitivt sjarmert..
Se på han då!!

Ka har julen bestått av for deg, kan du jo spørre. Å, takk som spør,no skal du høre. Den har bestått av ymse moro med leksikon. OG det e jo unektelig en fest å høre min far fortelle om Moldova ut i de små timer. (Følte du at det var en ironisk tone her, pappa? Då må du ha misforstått:-) Vett og vedding ble julens overraskende vinner, til og med Eirik fant det fornøyelig. Snop, mat, inneluft, juletregang der eg gikk til nye lengder for å skape enda mer klam stemning enn det mine brødre opplever at det e fra før av. Her må eg ta selvkritikk, susseland var unødvendig:-) No må eg jo ikkje glemme det staselige selskapet hos Ferstad, der fotballspill var på agendaen. I all hemmelighet mistenker eg pastor Gunnar for doping, eller iallefall penger under bordet, men dette e selvsagt noe eg aldri ville kringkastet på internett...
Noen av oss trosset vær og vind onsdag kveld, der vi fant fram skøytene og hev oss ut på isen på Slåtthaug kunstisbane. Det ble en lett match for laget Hansen -Ludvigsen, ikkje for å skryte altså, men ekteparet Ferstad ble knust. I all ydmykhet selvsagt.(Kanskje eg skal bli en profesjonell hovør. Kler det meg? Eg følte meg iallefall veldig sjarmerende no..)
Eg fikk den store gleden av å besøke familien Ferstad i går, der eg skulle se Tour de ski med Eirik. Det kan hende at Eirik ikkje helt opplevde at den var det dagen handlet om, eg må bare bekjenne og erkjenne at eg rett og slett har lett for å bli distrahert. Av snop.. Av prating.. Av fine folk.. Og ikkje minst: Av Travel IQ Challenge! For et spill! Eg fikk så vidt med meg resultatene på gårdsdagens renn, Eirik måtte spørre om tillatelse til å gå ned for å se ski et annet sted. Eg gav meg ut for å være en alliert, men eg innrømmer det: Eg var et forstyrrelsesmoment. Men eg koste meg noe voldsomt som forstyrrer og eg gjør det gjerne igjen:-)Dette var altså FØR meg og Ragnhild begynte å spille Traveler IQ, for etter eg var bitt av den basillen var eg helt stille i tre timer. Og hva dette spillet angår, sender eg skulene blikk til både Steinar Dale Wessman og Kristian Lande. Eg syns de øvre poengsummene både på Europa og Asia e unaturlig høye, og beskyldningene står i kø hos meg. 1. De utgir seg for å dra på misjonsturer rundt omkring i verden, men sitter egentlig bare på et rom og spiller. Når eg tenker meg om så eg ikkje så mye til Kristian når vi var i Tsjekkia sammen.. Andre later som om de har fått familie: "Eg har ikkje tid no, dette småbarnslivet e så travelt." Livet kan jo fort oppleves som travelt når man først har begynt å plassere steder i Asia:-) 2. De sitter med uante kunnskaper innenfor feltet data, der de har vært inne og kodet, sånn at tallene e blitt skiftet om. Der det stod navnet "Elisabeth Ludvigsen" har de satt inn sine egne bokstaver. Akkuret på en prikk det eg vil kalle for frekt. 3. De har kontaker i høye posisjoner, og bruker dermed sin innflytelse på det de ser på som viktigst, altså Traveler IQ Challenge. Her kan eg jo bare spekulere, og eg kunne jo fortsatt i det vide og det brede tydeligvis. Men det kan jo godt hende at noen finner det litt snodig at eg foredriver sånne spekulasjoner, spesielt om folk eg ikkje kjenner så godt. Eg e hjertens enig, det ble veldig spesielt. No gir eg meg. Eg kan heller vise frem den fine lysestaken eg fikk til jul.

Og den dekorative globusen eg har fått meg. Pynt, and you learn a litle something too:-)

Gledelig jul mine venner!!

Då senker julefreden seg snart hos familien Ludvigsen.. Eller, eg skal iallefall snart falle i en fredelig søvn. Støvsugerlyden summer i naborommet og det e min beste sovemedisin. Eg må bare slå fast at eg ikkje har vasket golvet, eg har ikkje børi ved. Eg har ikkje satt opp fugelband og ikkje pyntet tre. Men eg HAR laget tre forskjellige typer is og litt lasagne til min utrolig flotte familie. La meg dele en hemmelighet med dokkar, siden det e jul: Eg tror ikkje det finnes noe som eg syns e kjekkere enn når alle e samlet sammen (det ble noe rart der, som om man kunne bruke kostebrett) som familie. Eg var av det slaget som gledet meg til og over reinværsdagene på hytten, for då ble mine brødre presset til å være med meg i en hytte på 36 kvadrat. Eg synes og det var helt topp de gangene vi var ute på reise og ikkje rakk fergen. Utad latet eg som eg syns det var irriterende, for å være med i gjengen av irriterte liksom, men inni meg var eg strålende fornøyd. Bilen var jo enda mindre enn hytten og det var bare å finne frem kortstokken eller vitsene, eller hakkespettboken til Øystein... Uansett så ble det stas, for meg:-) Andre syns kanskje det var bortkastet tid, men for meg var det bonustid med mine supertøffe brødre. Eg må jo bare innrømme at eg fortsatt liker mine brødre like godt, ja faktisk hele familien, bestående av både gamle og nye medlemmer. Eg gleder meg fortsatt veldig over det å få være sammen og ser frem til en god juletid! Eg satser på at Eirik peirik ikkje lurer oss opp i stry dette året også, men at det blir en jul full av spill og moro, med en skøytetur her og der.

Eg må komme med nok en innrømmelse. Det kan tenkes at det mangler noe i julekrybben på Karmel bedehus. Det blir jo dumt å spekulere lenge i dette, men det bare kan hende, liksom. Eg skulle fortelle en historie på grøtfest i barnehagen og eg tenkte at eg trengte noen rekvisitter. Eg brukte de ikkje, men ser en liten mulighet for at de ble glemt inne i barnehagen. Snodig, veldig ulikt meg på mange måter. Men eg syns det blir pirkete å skulle henge seg opp i at noen småfigurer mangler når man har både stall, sau, vise menn + Josef og Maria AND THE DONKY. Her må man gå i seg sjøl og være fornøyd med det man har: A DONKY! Eg tror ikkje det kan være så mange som merker at det mangler en liten hyrde og et lite barn, i så fall e de veldig detaljorientert, ja på grensen til det usjarmerende..

MEN tenk at det e sant! Tenk at Gud ble menneske, tenk at han gjorde seg liten og svak, tenk at han gikk veien fra krybben til korset, tenk at han tegnet meg i begge sine hender, tenk at han sier til meg: Elisabeth, det var for deg! Så nært er julens budskap, nært og livsforvandlende: Jesus - barnet i krybben - ENESTE navn som kan frelse.
"Men har du sett jesus som døde på korset, som sonet for din skyld og lindrer din nød. Har du sett Jesus som stod opp av graven med håp om et nytt liv og seier over død!" TENK AT DET E SANT!

Gledelig jul!

GULL

Det gikk like til gull i Brasil, for en innsats av jentene! En fest fra begynnelse til slutt. Eg må ta av meg hatten for hele laget, men spesielt for Katrine Lunde Haraldsen. Tenk at hun, helt frivillig tar på seg en sånn oppgave. Poenget e å være skyteskive liksom, stå i veien for flest mulig baller som kommer susende i en syk fart. Eg må si eg syns det e litt spesielt, men sykt imponerende!

Eg må jo nevne at eg i løpet av helgen har fått med meg et ytterst trivelig julebord, med gamle gode venner. Eg må jo bare bite i det sure eplet og innrømme at Pekki sin kalkun var hakket bedre enn min dette året. Det FINNES en forklaring på dette,og den handler ikkje om at noen kan røve til seg tittelen mastershef. Det handler mer om at eg blir fort distrahert. Dette SKAL du lese og grunne på i ditt hjerte unge Otteren: Eg måtte foreta kirurgisk inngrep på min fulg. Din var frisk som en fisk, og her skjønner jo alle at utgangspunktet var urettferdig. Det har seg nemlig sånn at en kalkun kommer med en plastpakke med innvoller, som ligger inni hulrommet, og dette må taes ut før kalkulen blir plassert i ovnen. Ulykken var ute og det var noe mystisk som hadde skjedd med innvollene mine.(Den setningen har eg ikkje verken sagt eller skrevet før tror eg:-) De satt fast, var for store, og eg måtte bruke all min kløkt for å løse problemet, der eg tok ut en og en organ som den brilliante kirurgen eg e. I TILLEGG Pekki, så var det ikkje bare fulglen med innvollene eg måtte forholde meg til, neinenei. Eg hadde en annen fulg i hus samtidig. Det var nemlig komt seg inn en fugl på vaskerommet. En liten rakker, som ble helt vill i nikkersen når eg åpnet døren. Og det ble egentlig eg og. Eg fikk veldig stress og tårene og fosterstillingen var like rundt hjørnet. Så DERFOR gjorde eg den pittepittelille feilen å steike kalkunen feil vei i ovnen, sånn at steiketermometeret ikkje spratt ut og sånn at det ble en litt sånn geleaktig konsistens på den siden der kjøttet e. Det e sånn som skjer. MEN, det ble likevel god mat og god stemning. For en fin gjeng! Og for en morsom Heidi!

Den dag i dag har eg vært på en helt vidunderlig konsert med Garness i Korskirken. Vakrere røster har eg aldri hørt tror eg, og eg tror forsåvidt ikkje eg har sett noe vakrere heller. Disse to ultravakre søstrene bare KAN musikk i sin helhet og får det til å høres lekende lett ut. Eg e begeistret! Men det e en ting eg blir litt stresset av på konserter, som og skjedde på denne: Ekstranummer. Eg blir litt brydd og flau i møte med dette konseptet. Å nei, der går de ut også vet alle at de skal komme inn igjen. Eg blir usikker, vet ikkje om eg skal sitte eller stå og heller ikkje kor eg skal holde hendene. Bør eg begynne å ta på meg jakken for å være med på skuespillet liksom? De later som de e ferdig, skal eg late som eg tror på de? Her e det for mye utrygghet for en jente som meg. Eg tror eg må slå fast at eg syns ekstranummer e masete og litt klamt.

Det må jo og nevnes at dette er sorgens dag, dagen der Miriam har flyttet ut fra huset i Møllendalsveien. Miriam som har hjulpet oss å holde tritt med Home and away, Miriam som forteller de gøye historiene. Miriam som e huslig og flink, Miriam vårt alibi i fotballverden, med alle pokalene. Miriam supertrener, juvelen i smykkeskrinet. Miriam den kule, som blir kalt ved etternavn, noe eg alltid har drømt om, fordi det indikerer at du også har et tall på ryggen. Miriam griseredderen, hon som e god på alt, hon som kan få alle til å le. Miriam alles venn, den som kan hjelpe til med det meste, den som har kontroll, den som har bil. Miriam, hon som spilte bass i det kjente bandet Herlega london som lå høyt oppe i begynnelsen av 2000-tallet. Miriam som har besteget de høyeste fjell og vært over alt. Miriam den vakre, Miriam musikkjenneren. Miriam underholderen - Vår alles kjære Miriam Kleppa. Det har vært en sann glede:-) No vet eg at du gremmer deg og rister på hodet, så eg stopper her også snakkes vi tirsdag eller onsdag:-)

hit og dit

Då e vi alt komt til 16. desember, eg har i løpet av den siste uken vært på ulike festligheter med min søte søster, eg har feiret Lucia i et trivelig lurveleven, hatt kvinneforening, vært syk, blitt frisk igjen og i den forbindelse sett alle episodene av P3-Live som damen til ulike kjendiser på nrk -nettv (og i DEN forbindelse igjen lo eg masse)..

Ukens overraskalse var et svært så trivelig Lucia-tog som kom på døren, vakre og hvite, med vakker sang, deilige lussekatter, med og uten bart:-) Her ble eg så inspirert at eg inviterte hele gjengen inn på kakao, med helt urealistiske forventninger om hvor langt en liter melk kunne rekke, der eg og mitt besøk allerede hadde drukket opp mesteparten. Flaks at toget skulle videre til andre, viktige besøksposter.

Ukens hverdagshelt må nevnes, en tittel som stadig vekk passer om min egen mor. Det hadde seg sånn at eg overnattet hjemme hos mine foreldre fra mandag til tirsdag, noe eg gjør støtt og stadig. Tirsdag morgen skulle eg ha tidligvakt, og stod dermed opp kl 06.20, noe eg syns e plagsomt tidlig, men det må til. Eg gikk inn på kjøkkenet, og vips, der stod mamma med RYKENDE FERSKE rundstykker, til Lucia-frokost i barnehagen. Og dette kan faktisk kalles en typisk situasjon, tenke seg til, for en dame! Som vanlig ble det til min fordel og eg fikk et luftig, ferskt rundstykke til frokost, laget av en av Norges beste bakere - digg start på dagen. Andre hverdagshelster denne uken e jo selvfølgelig guttene som skal redde bryggen i Bergen fra å gå under.. spunten.. Vannet skal altså IKKJE under noen omstendigheter gå under spunten, det e veldig dumt hvis spunten blir våt. Ingenting må bli spuntret, nei vi skal ikkje ha en eneste spuntring. Det som tidligere spant eller spuntret må avspintres. At vi kan holde spunten unna alt det våte takk:-) God innsats, gutter.. (Var det veldig tydelig at spunt og alt som har med dette å gjøre e ukjent farvann for meg?)

Ukens sjarmør e en liten rakker i barnehagen, på ett og et halvt år. I dag har eg bare fnist og ledd på jobb, fordi denne luringen har tøyset, blinket og flørtet med meg rett og slett. Det slår meg at det kan høres ut som at eg e noe underernært på alt innen begrepet flørting, når eg bruker det på denne måten. Men det blir unødvendig å gå mer inn på det:-). Poenget: FOR et sjarmtroll, eg fniser litt endå faktisk.