Elisabeth liker dette

Eg må jo innrømme at det finnes ting eg ikkje liker i dette livet. Eg liker for eksempel ikkje oppoverbakker på sykkel spesielt godt. Det syns eg e veldig stress. Eg later jo av og til som om eg en gang i livet har tenkt til å sykle Bergen – Voss, men mellom oss sagt så tror eg ikkje det kommer til å skje, mest på grunn av alle oppoverbakkene. Og litt på grunn av at eg e redd for å bli overkjørt. Og litt på grunn av at eg rett og slett ikkje liker fårepølse. Men man vet aldri.
Eg liker heller ikkje når noen kjører for fort, eg liker ikkje løse hunder... eller andre type hunder. Eg liker ikkje fluer inne i huset, ei heller fluer utenfor huset. Eg liker hverken sterkt innelys eller kalde rom og eg syns ikkje fisk e noe mer enn helt passe godt. Og ikkje har det har liksom ikkje potensiale til å bli det heller. Det e synd å si det, men ris kommer aldri til å bli festmat og eg kan styre min begeistring både for rødmalt stue og skinnstoler.

Men så finnes det ting eg liker veldig godt og overraskende nok skal eg komme med noe informason om dette og. Eg liker godt å sove, det må eg bare slå fast. Eg e utrolig glad for at soving e en del av min virkelighet rett og slett. Eg liker å bade, nok en sjarmerende luksusgode livet byr på, der man kan plaske og kose seg i vannet sånn uten videre. Eg liker glede og latter, eg liker min gode bror Jon Krister, eg liker gult og rødt, eg liker Linn Skåber, eg liker nelliker i en koselig termos. I tillegg til dette liker eg noen ting som har skjedd i dag, nemlig skitur og bål! For en deilig lørdag..

Vi satt oss i en fullstappet Polo litt før ti, der vi kjørte avgårde til Kvamskogen for å bestige fjell. Som sagt så gjort, vi gikk forbi Mødalen og opp til Såta, der det slett ikkje var mye klaging fra unge Pedersen, derimot var det en del vind, så vi randt ned igjen ganske snart etter at vi hadde komt opp. Vi fikk gode tips hva smøring angår, av noen trivelige parkeringsnaboer, noe som fungerte superdupert for alle. Eller, alle untatt de som fortsatt hadde noe nittitallssmørning igjen på skiene, men frøken Øyvang e slettes ikkje den som klager. Det kan hende at Miriam på enkelte tidspunkt følte på en viss flauhet i forhold til fremtoningen til gruppen i nedoverbakkene. Når eg bruker ordet gruppe i denne sammenhengen e det nok for å være solidarisk overfor enkelte , som nødig vil stilles i et dårlig lys i en sådan stund. Litt mer direkte kan det tenkes at dette var flauhet rettet i rening av min stil i nedoverbakken ned fra Såta, ute av kontroll med sekken på skjeve og rompen i været men såpass tåler vi fra hverandre:-) Bålet ble en braksuksess, pannekakene og kakaoen smakte digg, stemningen var god, serviettene var fortsatt like fine og Guds frie natur e som vanlig helt uten sammenligning. For en genial skaper vi har.. Hva som ellers var i sekken denne gangen får forbli et mysterium, men eg kan røpe at eg fant noe av interesse i en sidelomme da vi skulle pakke sammen..

Tiden e inne for å si: TAKK FOR TUREN!