I går var 3000 mennesker samlet på Bislett under denne nydelige fanen: EN DAG! Det ligger noe dypt I de to små ordene. En drøm, et slags uklart bilde av en framtid som ikke defineres av fortid. Troen på at EN DAG skal ting se annerledes ut, våren vil bryte gjennom etter den lange vinteren. EN DAG er en bevegelse mot håp. Vi kan se oss tilbake og finne mange som bæres av håpets løfte om en ny dag. Eg ser for meg at Abraham våknet mange morgener med et forsiktig håp: "E dette den dagen? E det denne dagen Gud skal fullføre løftene han har gitt?" Det var mest sannsynlig tusenvis av skuffende morgener og dager, kvelder der løftet så fjernt ut, og det å bevege seg I håp var en kamp I sterk motvind. Men, EN DAG våknet Abraham til akkurat den dagen, dagen da Sarah fortalte at hon skulle føde en sønn. Dagen der Gud viste at han då og for alltid står ved sine løfter!
Eg ser for meg Israelsfolket I Egypt, som har våknet I skuffelse hver dag I 400 år. De har ropt etter frihet, men den har ikke kommet. Gud har virket helt taus, så taus at hans folk ikke kjenner han lenger. Men EN DAG kaller Gud Moses, fra baksiden av ørkenen.Drømmen om EN DAG blir til denne dagen, og løftet om frihet blir en realitet.
Mange betydningsfulle liv har kjempet for drømmen om EN DAG... William Wilberforce kjempet kampen mot slaveriet i Storbritannia, en livslang kamp som ble kjempet år etter år i trofasthet frem til hans død. Mot alle odds, der drømmen var så fjern fra virkeligheten at det nesten virket latterlig for en mann å skulle gå så uendelig mange mil, skritt for skritt mot strømmen. Slavevirksomhet var en bærebjelke i økonomien i Storbritannia. Hvis noe endret seg der, endret hele hverdagen seg for ALLE! Likevel beveget han seg mot håpet, denne modige mannen, som hadde forstått med hele seg det som kanskje e den aller dypeste sannheten som finnes: Mennesker er VERD å kjempe for! Og tre dager før sin død, våknet han opp til at drømmen om en dag ble gjort om til denne dagen: slaveriet ble avskaffet I Storbrittannia, håpet viste sin knusende, seirende kraft!
Nærmere 200 år etterpå, i vår moderne verden møter vi en surrealistisk virkelighet der det er flere slaver i 2015 enn noensinne tidligere i historien. Over 30 millioner mennesker lever som slaver, kneblet og bundet på de groveste og mest utenkelige måter. 30 MILLIONER, mange barn, mange kvinner, mange menn . Alle e noens søster, noens bror, noens datter, noens mor. Det e ekstremt høye tall, og tallene har for lengst innhentet oss på vårt kontinent, i vårt land og i våre byer.
Aldri før i historien har prisen på et menneske vært lavere enn den e i dag. For 200 år siden var det langt flere nuller involvert når de forhandlet om prisen på et menneske. Nå kreves det knappe 50$ for å eie en menneskekropp i fangenskap. En ting står klart for meg i møte med dette uvirkelige mørket: Dette e min kamp! Eg tror jo at prisen på et menneskeliv e satt for all evighet. Eg tror det var en som anså meg som så verdifull at han gav sitt liv for mitt liv, han anså meg som nok, eg var verd å kjempe for, verd å dø for. Historiens Gud har satt sitt evige verdistempel på alle mennesker, og det gjør dette på en spesiell måte til en kamp for Kristi legeme, han som kan gjøre død til liv!
Tenk deg en kvinne som lever i fattigdom. Hun har ikke mulighet til å brødfø hverken seg eller sin familie. Hun leter febrilsk etter noe, noe som kan gi håp for fremtiden. Hun er på sitt svakeste og griper tak i det halmstrå av trygghet som hun kan få tak i. Dette halmstrået, som blir sminket opp til et ganske fristende drømmebilde av en bedre virkelighet, viser seg å være den mest grusomme og mest nedverdigende form for fangenskap. To uker med gruppevoldtekt, og systematisk frarøvelse av verdighet. Deretter blir hun solgtsom sex-slave på verdens mest kyniske marked.
Se for deg «Lilli» fra Albania. Hun vokste opp med en mor som var prostituert og en far som hadde utnyttet henne grovt hele livet. Som 12-åring ble hun giftet bort til en mann som ville få mest mulig profitt ut av hennes kropp. Hun blir sendt til Italie, og utnyttet av utallige menn hver dag. Hun blir sendt til Hellas og marerittet fortsetter. Som 17 åring kommer hun til Norge, og i Bergen blir en mindreårig jente utnyttet på det groveste av en etterspørsel uten skrupler. For det e et marked for 17 år gamle jenter I Bergen..
Dette skjer. DETTE SKJER! I vår bakgård!
De e fortapte, nakne og fremmede - de e i fengsel.. Kvinner og menn i vår verden, på vårt kontinent, i vårt land og i våre byer blir utnyttet på det groveste, frarøvet sin verdighet, knust på alle måter: Knust hjerte, knust kropp, knust ånd. Utnyttet utallige ganger på en dag, mange blir gravide og må gjennomgå smertefulle aborter fordi bakmennene bestemmer det. Her får de nærmest ingen tid til å komme seg igjen. Andre bærer fram barn som selges til høstbydende, noe som godt kan være en pedofil mann fra Saudi Arabia (eller et annet land). Når de e «utbrukt» kan organene deres blir solgt til noen som setter pris på livet og har råd til å betale for seg.
Kanskje e det noen av de som har blitt frarøvet sin frihet som fortsatt håper på EN DAG. Likevel har mange, kanskje flesteparten, mistet drømmen om en fremtid og et håp. De trenger at noen bærer håpet for dem! De trenger at noen beveger seg I håpet for de. De trenger at noen tror på det umulige, og lever som om det går an, som om det finnes EN DAG, en dag der lyset bryter gjennom det tunge mørket. De trenger mennesker som lever livene sine som om Gud finnes, som om han e levende og virksom, som om hans eksplosive, grensesprengende håp kan nå ethvert menneske og gjøre død til liv for den ene og de mange.
Med håp om å bekjempe slaveri, og ut fra det som rører seg I kirkene, Jesu kropp I Norge, e det no etablert to organisasjoner som skal være med å bekjempe det moderne slaveriet her I landet. Så nå er muligheten her; til å orientere seg, gi av sine midler og sin tid for å vinne friheten for mennesker I dette landet. Tiden er inne for å bevege seg I håpet, håpet om Guds rettferdighet, slik at EN DAG kan bli så fort som mulig!
http://hopeforjustice.org/norge/
http://frihet21.no/a21/
Kanskje er ikke løsningen på dette mørke, grusomme, verdensomspennende problemet først og fremst vanskelig og komplisert. Kanskje er det enkeler enn eg tror. Enkelt, men kostbart: I de små valgene må eg bevege meg I håpet, gi slipp på egne "rettigheter", og bli med på den leteaksjonen som Gud I sin kjærlighet har drevet med hele tiden, der Han søker, finner og feirer!
Jesaja 35 beskriver dette nydelig:
| Stryrk de slappe hender, Gjør de ustøe knærne sterke! Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han kommer med hevn, med gjengjeld fra Gud. Selv kommer han og frelser dere. Da skal blindes øyne åpnes Og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som en hjort,og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken. Glødende sand blir til innsjø, det tørste land til kilder med vann. Sjakalers boplass blir et hvilested hvor gresset gror mellom rør og siv. og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill. Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der, de som Herren har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte. |
