Sommer

Norge altså! Eg får lyst til å ta på meg bunad, finne frem ostehøvelen, bindersen og et bilde av Ivar Åsen, mens eg synger «mellom bakker og berg ut ved havet». Eg kan ikkje gjøre annet enn å takke og bukke etter sommerens eventyr: Spektakulære naturopplevelser, glimrende reisefølge, gjestfrihet fra fjern og nær – GOD stemning!

Det hele startet med at alliansen Kleppa-Ludvigsen satt seg på sykkelsetene på Sandvikvåg i slutten av juni, der vi galant hoppet over de fire første milene fra Bergen til Halhjem, uten å sjenere oss. (De som har problemer med dette får ta det opp med noen andre, noen tilfeldige på gaten eller noe, så lenge dokkar ikkje plager oss med det:) Mange stilte seg spørrende til jevnheten i alliansen som ble inngått, der den ene kan fremstå som hakket mer sportslig enn den andre. Kem som e den ene og den andre i dette bildet e no hips om happ, dette blir spekulasjoner. Men eg hadde to kort i ermet: Et mykt sykkelsete og en TØFF hjelm.. Luringen fra MX-sport, som prøvde å sjarmere meg med sin joviale Sunnmørsdialekt (og greide det) og sine teorier om at mykt sete+ sykkelbukse= beinfrysing, han tok feil rett og slett. Syklingen gikk som en lek, og selv om eg ikkje tror noen hadde blitt særlig imponert over hverken etappelengde eller fart, så må eg si at vi var fornøyd med egen innsats. Ikkje en pungtering, ikkje et blått øye, bare en bil som viste fing til oss..

Eg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som huset oss i løpet av turen; Familien Espelid, takk for en varm dusj og en perfekt dupp på sofaen i Haugesund. Familien Vågen Waaler, takk for god mat og overnatting i Stavanger! Randi, her e det bare et ord å si: KIK (vi ler så hardt at vi bommer på tastaturet når vi skal skrive LOL). Og sist men ikkje minst: Tor Ingvald Lauvrak, som laget en dag for oss på Bore som kan sammenlignes med 17. mai (den gøyeste dagen i året for Elisabeth), og aktivitetene var deretter. Det var line, trampoline, balansebrett, enhjulssykkel, pil og bue og longboard. 17.mai-moro og hurra-stemning til lang på natt, noe som endte med et stort hull i buksebaken til unge Ludvigsen når hon skulle tøffe seg uten scills på longboardet, men pytt sann..

Sørlandet leverte, med sommervær, godt selskap og et fint Oase-stevne. Eg håper utvilsomt på å gjeste både Ny hellesund og Flekkerøya igjen om ikkje lenge, men det spørs om det blir så mange flere speeddater for min del (uten å gå så mye mer inn på detJ). Den siste uken i ferien ble desserten, med kajakktur i Fitjarøyene: Blikkstille hav, utesoving, bading, stormkjøkken, fisking, supervær – LATTERLIG flaks og helt vidunderlig. Miriam= den beste og mest pedagogiske gymlæreren i Norge..

Sommerens innkjøp ble den merkelige samlingen av fiskekniv og høyhelte sko. Når eg e ferdigmed livet som eremittkreps i fjæren, kan det nemlig hende eg skal bli en sånn urban 30-åring, som går elegant bortover i sine heler og sin dressjakke. (Ingenting tilsier at dette skal skje, men så lenge det e uprøvd e det fortsatt håp.)

Sommeren fortsetter fra Milde for sånne som jobber i Blomsterdalen, der hyttetur med familien Ferstad e på programmet. Dette kommer nok som en overraskelse for mange, men de e faktisk greie folk..
Helten i strømpebuksen e en fest. Men han e noe kresen når det gjelder humor (eg liker jo raushet, så eg blir litt betenkt) Han ler  veldig av doble konsonanter, men her e det slettes ikkje alt som holder mål.. En B eller en L e ikkje gøy, men dobbel K e hysterisk, hvis det kommer i slutten av et ord vel og merke, og med riktig antall stavelser. Noe annet blir platt og uintelligent..