Å glede stor!

Det e så digg med jul! Mat, spill, god stemning og verdens søteste lille ettåring som e utspekulert, beregnende og deilig! Han deler ut smilene sine med imponerende bevissthet og hvis ikkje foreldrene hadde sendt oss strenge blikk, hadde vi bete (bitt, boten, biti) på kroken alle mann og gitt han riskrem til det tøt ut ørene:-) Eg e definitivt sjarmert..
Se på han då!!

Ka har julen bestått av for deg, kan du jo spørre. Å, takk som spør,no skal du høre. Den har bestått av ymse moro med leksikon. OG det e jo unektelig en fest å høre min far fortelle om Moldova ut i de små timer. (Følte du at det var en ironisk tone her, pappa? Då må du ha misforstått:-) Vett og vedding ble julens overraskende vinner, til og med Eirik fant det fornøyelig. Snop, mat, inneluft, juletregang der eg gikk til nye lengder for å skape enda mer klam stemning enn det mine brødre opplever at det e fra før av. Her må eg ta selvkritikk, susseland var unødvendig:-) No må eg jo ikkje glemme det staselige selskapet hos Ferstad, der fotballspill var på agendaen. I all hemmelighet mistenker eg pastor Gunnar for doping, eller iallefall penger under bordet, men dette e selvsagt noe eg aldri ville kringkastet på internett...
Noen av oss trosset vær og vind onsdag kveld, der vi fant fram skøytene og hev oss ut på isen på Slåtthaug kunstisbane. Det ble en lett match for laget Hansen -Ludvigsen, ikkje for å skryte altså, men ekteparet Ferstad ble knust. I all ydmykhet selvsagt.(Kanskje eg skal bli en profesjonell hovør. Kler det meg? Eg følte meg iallefall veldig sjarmerende no..)
Eg fikk den store gleden av å besøke familien Ferstad i går, der eg skulle se Tour de ski med Eirik. Det kan hende at Eirik ikkje helt opplevde at den var det dagen handlet om, eg må bare bekjenne og erkjenne at eg rett og slett har lett for å bli distrahert. Av snop.. Av prating.. Av fine folk.. Og ikkje minst: Av Travel IQ Challenge! For et spill! Eg fikk så vidt med meg resultatene på gårdsdagens renn, Eirik måtte spørre om tillatelse til å gå ned for å se ski et annet sted. Eg gav meg ut for å være en alliert, men eg innrømmer det: Eg var et forstyrrelsesmoment. Men eg koste meg noe voldsomt som forstyrrer og eg gjør det gjerne igjen:-)Dette var altså FØR meg og Ragnhild begynte å spille Traveler IQ, for etter eg var bitt av den basillen var eg helt stille i tre timer. Og hva dette spillet angår, sender eg skulene blikk til både Steinar Dale Wessman og Kristian Lande. Eg syns de øvre poengsummene både på Europa og Asia e unaturlig høye, og beskyldningene står i kø hos meg. 1. De utgir seg for å dra på misjonsturer rundt omkring i verden, men sitter egentlig bare på et rom og spiller. Når eg tenker meg om så eg ikkje så mye til Kristian når vi var i Tsjekkia sammen.. Andre later som om de har fått familie: "Eg har ikkje tid no, dette småbarnslivet e så travelt." Livet kan jo fort oppleves som travelt når man først har begynt å plassere steder i Asia:-) 2. De sitter med uante kunnskaper innenfor feltet data, der de har vært inne og kodet, sånn at tallene e blitt skiftet om. Der det stod navnet "Elisabeth Ludvigsen" har de satt inn sine egne bokstaver. Akkuret på en prikk det eg vil kalle for frekt. 3. De har kontaker i høye posisjoner, og bruker dermed sin innflytelse på det de ser på som viktigst, altså Traveler IQ Challenge. Her kan eg jo bare spekulere, og eg kunne jo fortsatt i det vide og det brede tydeligvis. Men det kan jo godt hende at noen finner det litt snodig at eg foredriver sånne spekulasjoner, spesielt om folk eg ikkje kjenner så godt. Eg e hjertens enig, det ble veldig spesielt. No gir eg meg. Eg kan heller vise frem den fine lysestaken eg fikk til jul.

Og den dekorative globusen eg har fått meg. Pynt, and you learn a litle something too:-)