På skuldrene til kjemper..

Denne uken har eg blitt utfordret til dybder, i møte med en bok om livet til en pitteliten dame som levde et så stort liv at eg e helt stum. Denne Agnes fra Albania som vi kjenner som mor Teresa av Calkutta. Hun møtte Jesus i hver enkelt av de fattigste av de fattige i Indias gater, hun møtte Jesu legeme på sitt mest fryktinngytende i døende lepraofre som de fleste ikkje turde å nærme seg. Hun virket i stillhet, men ble likevel hørt av en hel verden. Hun ble en stemme for fred, overalt hvor hun gikk, der freden hadde ET navn: Jesus Kristus. Hun ble en stemme som gav mennesker tilbake sin verdi og sin VERDIGHET, en stemme som fortalte om Guds hjerte for de svake, utstøtte, avviste og fattige.
"Jeg tørster", sa Jesus da han hang på korset. Dette ble mor Teresa sitt kall. Han tørster etter at mennesker skal finne ham. Samtidig identifiserer han seg med mennesker, mennesker som TØRSTER. Han er sulten, tørst, naken, fremmed, syk, i fengsel- rundt om i hele verden, og i Norge. Noen ganger har eg lyst til å holde hendene for øynene og ørene og synge lalala og late som eg ikkje hører, late som det e greit å flyte med livet og være handlingslammet. Men så vet eg at det ikkje e greit. Eg e ikkje på noen måte ferdigtenkt her, som dokkar sikkert skjønner, så eg lar dette stå som en bokanbefaling, som skal få jobbe videre i mitt hjerte.

Dermed hopper eg galant videre til noen andre store helter, helter som både eg og mangfoldige andre får lov å stå på skuldrene til. Mine stolte røtter, mine stolte brødre og søstre. Eg har nemlig hatt gleden av å lese om Bergens indremisjons historie i dag, og det e så deilig lesning! Eg ble så fasinert at det ikkje ble noe livingroom på meg i dag, selv om eg egentlig hadde tenkt å gå der. For en gjeng! No skal dokkar få en kort (i forhold til hele boken:-) og lite fullstendig versjon av denne fyrverkerihistorien: Avholdstaleren Johan Petter Gjertsen fikk oppleve at det fantes verre ulykke enn brennevinet: Sjelelig og åndelig nød. "Guds ord måtte bringes fram, ikke bare som sed og skikk, men som LEVD LIV." Dermed ble han startknappen for Bergens indremisjon, en organisasjon og forsamling som har betydd enormt mye for Bergen by.
Et navn som helt klart må være med her e Jakob Traasdahl. Det ser ut til at han var et svært viktig navn i historieboken, i tillegg til å være et litt muntert navn for meg som leser. Grunnen til dette e så enkel som at det for meg virker som om dette var en skikkelig kjekkas av 1800-tallet. Eg sitere: "Snart ble de imponert over mannens ytre: En velvoksen, vakker skikkelse, et veldig fullskjegg, en klar og sterk røst, et livlig minespill, og et ernergisk ansiktsuttrykk."

Trolig sant på alle måter i tillegg til å være pittepittelitt gøyalt for en som meg.
Eg går rett videre: Etter hvert som årene gikk, og spesielt etter at vår venn Jakob kom inn i bildet, flommet det over av liv i Bergens indremisjon! Det strømmet på med folk på møter, det poppet stadig opp nye fellesskap, det var jo ikkje nok å være i Bergen, Sandviken, solheimslien og laksevåg. De måtte til Landås, til Åsane,til Fana! UT i bydelene, LIV i overflod. Det ble startet søndagskole der dette var forventningene: "De tenkte seg en beskjeden begynnelse. Storartet ville det være hvis 100 barn meldte seg." Det var ikkje hundre barn som meldte seg, det strømmet på med barn! I 1886 var det 1600 barn i søndagsskolen til BI, i 1895 var det 2724 og i 1900 var det over 3000 barn!
Det står om kjøpmann Tor Eriksen Frønsdal, en viktig skikkelse for Bergen by og for Bergens indremisjon. Han talte ikkje, men organiserte til det tøt ut ørene! Han var den tidens Kenneth Hjortland (som trolig er av samme kalliber som sin karaktersterke forgjenger og broder). Hør på dette: I 1880 var han kasserer i den indre sjømansmisjon, i 1890 var han med å starte Bergen havnemisjon, i 1998 var han grunnlegger for det vestlandske indremisjonsforbund, der han var kasserer i 23 år. I 1905 var han den sterke støtten i starten av redningshjemmet (hjem for alkoholikere), han kjøpte Strandgaten 53 til indremisjonskafe, han var hovedperson i bibelskolebygging, han startet sambåndet trykkeri, han var med å starte vestlandske bokhandel, var med å bringe frem avisen DAGEN, og han startet Bergen misjonshotell. I tillegg ståre det om han at han var "hjemmets mann"!:-) Gi meg styrke, snakk om liv i overflod!
Det fortelles om en sjømann som med fortvilelse og lengsel ber om en emissær som kan forkynne guds ord til sjøfolket, og hva skjer? Jo, Bergens Indremisjon med sitt livsoverflod, sender ikkje bare en mann, de starter en organisasjon! Det snakkes om tusenvis av husbesøk hvert år, tusen på tusen av mennesker i fysisk eller sosial nød blir møtt av mennesker utsendt av Gud fra Bergens Indremisjon. I 1910 står det om den tredje vekkelsen, der møtene er i Betlehem: "I april 1910 var tallene på frelste menn og kvinner kommet opp i 1000. Siden ble det så mange at han sluttet å holde tall på dem." For en dyptgripende og rik historie! Dissse modige menn og kvinner er de som vi no sitter på skuldrene til og går i fortsporene av. Eg e så utrolig stolt av mine røtter.

"Tusener og atter tusener har gjennom årenes løp gått den vegen, små og store, unge og gamle. Tusener har reist mil etter mil over Vestlandet til møte i det lokalet(Betlehem). Tusener er der blitt vakt og omvendt, frelst og frigjort. Der er nye avsnitt blitt skrevet i enkelte menneskeliv, og i hele landets misjonshistorie."

Jesus, la det skje igjen!!