Du ser det ikkje før du tror det..

No ble det kanskje litt mye fra denne kanten, men eg e nødt til å skrive et nytt innlegg. I går var eg på Kvarteret i Bergen, der eg fikk høre om virkeligheten som handler om menneskehandel. Dette er bare så grovt, så mørkt og så omfattende at man kan bli helt slått i bakken. Tallene er svimlende høye, der det nå opereres med 27 millioner. 27 MILLIONER mennesker e SLAVER i verden i dag, dette e høyere tall enn noensinne! En bakmann som ble rettsforfulgt(1 av 100 000 blir tatt) uttalte noe sånt som dette: "Narkotika eller våpen kan man selge en gang. Mennesker man man selge om igjen og om igjen, så dermed e potensialet i økonomisk vinning nærmest ubegrenset." Det e kanskje den mørkeste setningen eg har hørt i mitt liv..
Tenk deg en kvinne som lever i fattigdom. Hun har ikkje mulighet til å brødfø hverken seg eller sin familie. Hun leiter febrislk etter noe, noe som kan gi håp for fremtiden. Hun er på sitt svakeste og griper tak i det halmstrå av trygghet som hun kan få tak i. Dette halmstrået, som blir sminket opp til et ganske fristende drømmebilde av en bedre virkelighet, viser seg å være den mest grusomme og mest nedverdigende form for fangenskap.
Se for deg jenten på 4 år, som akkurat har lært seg å skrive navnet sitt. Hun har enda ikkje møtt livets skuffelser, har fortsatt en barns tro på at voksne er til å stole på. En dag blir hun tatt av noen fremmede, og hun blir lagt under de verste lenker, der noen har røvet til seg en ufyselig rett til å eie henne. Foreldrene ser henne aldri igjen og hun blir solgt som sex-slave på verdens mest kyniske marked.
Dette skjer. DETTE SKJER! I vår bakgård, det skjer i Norge, ja i Bergen! En utrolig flott mann fra politiet i Bergen var der i går, og han sa noen ord som var så sanne: "Du ser det ikkje før du tror det..." Det e jo ingen grunn til ikkje å tro det, fakta e på bordet, tallenes tale e tydelig - Og om vi tror det, hvor skal vi da se? Det e jo fristende å se i en annen retning..

Hva er et menneske? Dette spørsmålet blir reist blandt annet i salmenes bok (i tillegg til mange andre steder). Det er et enormt dypt spørsmål, som har flere svar. Men det dypeste svaret på dette ligger sånn eg ser det i Gud selv, han som e opphavet til alt liv, han som er den som har definisjonsmakt over våre liv. Gjennom hele bibelen får vi lese om og erfare Guds enorme kjærlighet til den enkelte, der han på korset stempler hvert enkelt menneske med et verdistempel: Ubetalelig, verdifull og høyt elsket av Gud. Og Jesus gikk rett til de aller svakeste, de uten verdighet og rettigheter, de som var blitt fratatt eller hadde mistet alt. De som var i fangenskap. Til disse gikk han og ropte ut i ord, hjerte og handling:
"Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren."

Som kristne e vi kalt til å søke Guds rike og HANS RETTFERDIGHET.Eg tror at Guds hjerte e knust for 27 millioner mennesker som lever som slaver i 2012. Eg tror at han lengter etter å la sin rettferdighet og sannhet overvinne den mørke ondskapen i denne forferdelig industrien.
Hillsong har startet en operasjon som retter seg mot denne urettferdigheten: A21 kalles den, sjekk den gjerne ut. http://www.thea21campaign.org/.
Vi tror på en Gud som gjør det umulige mulig, som gjør mørke til lys, som gjør død til liv. Eg vil begynne et sted, eg vil begynne med å be, og kanskje ta noen museskritt i en eller annen retning. Kanskje kan du gjøre det samme. Vi kan ikkje tåle dette. Også e det kanskje sånn og i møte med Guds gjerning i være liv og gjennom våre liv: Du ser det ikkje før du tror det. Vi har tilsynelatende lite å stille opp med i møte med 27 millioner mennesker, usynlige og farlige bakmenn, i møte med en hardhet og et mørke som er helt overveldende. Men vi har Jesus, han som e verdens HÅP, han som har et hjerteslag som handler om å reise opp mennesker, gi dem tilbake sin verdighet og sette dem i frihet. Ingenting e umulig for Gud.

Eg har stadig blitt minnet om en historie den siste tiden. Historien om Jesus som ris inn i Jerusalem. Folkemengden hyller han som konge, de roper HOSIANNA og legger palmeblad utover veien der han skal ri. Men mindre enn en uke senere hadde hosiannaropene stilnet. Det som da ble ropt var: "KORSFEST, KORSFEST". Mange av de samme folkene ropte, men denne gangen la de ikkje ut kappene sine, de la ikkje ut palmeblader. De påla han byrden av et tungt kors som han selv måtte bære gjennom folkemengden (den samme folkemengden) helt til det ble så tungt at det ikkje gikk lenger. Jesu liv og hans hjerteslag var enormt utfordrende og de var ikkje villig til å betale prisen. Det var mange billige hosiannarop som stilnet og det var mange lettvinte hosiannarop som ble til korsfestelsesrop. Det får meg til å tenke på mitt eget liv..
E det billige hosiannarop hos meg? E det sånn at når det virkelig gjelder, når eg tvinges til å handle, for eksempel i møte med urett, så stilner mine rop, eller eg endrer tone og begynner å rope om korsfestelse?

Kanskje kan vi alle begynne med å be..


"Hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?" Sal. 8, 5

"Hva er et menneske siden du akter det så høyt og bryr deg så mye om det?" Job 7, 17