OlsVIK? Eg protesterer..

Eg syns noen ganger at navn kan være misvisende og det eg skal fortelle dokkar no e nøyaktig på en prikk et sånt tilfelle. Men, kor e manerene mine, her trengs det en nærmere forklaring: I går var det torsdag, dagen etter onsdag, dagen før fredag, en ganske vanlig, okei dag. Eg skulle rett fra jobb i barnehagen til Olsvik kirke for å ha jenteseminar. Og her kommer starten på tabben, der eg tenkte følgene: "Jaja, Olsvik, ligger ikkje det rett der med Loddefjord då?" Det kan hende du sitter her no som nikker bekreftende på dette. Til deg vil eg si: SLUDDER og pølsevev! Oi, dette var da voldsomt til kraftuttrykk Elisabeth, tenker du kanskje. Grunnen til at eg tar denne typen ord i min munn e delvis for å teste ut om denne noe rare sammensetningen av mat og forming passer for meg. Eg heller mot nei.. En annen grunn e at eg opplever at det må et uvanlig kraftuttrykk til for å beskrive min strabasiøse ferd til Bergen vest. Det hadde seg nemlig sånn at eg hadde gjort meg noen beregninger i forhold til tidsbruk. Eg tenkte at 40 minutter var nok, så når eg syklet onethousenfivehundredandtwenty ville eg være fremme onethousensixhundred sharp. Lite visste eg då om at eg skulle få et ørlite besøk av hysteriske Elisabeth denne dagen. Eg e jo stort sett glad i besøk, men eg kjente vel på at denne jenteflisen ikkje var helt velkommen, men det kan av og til være vanskelig å avvise folk på en høflig måte. Det var vel det som ble problemet mitt. Eg forvillet meg nemlig ut på en svært trafikkert motorvei, der eg gikk glipp av avkjørselen til sykkelveien. Eg tenkte at det straks ville dukke opp en ny mulighet til å komme seg ut av den tetteste trafikken, men det viste seg å bli feilslått. Etter lite raushet fra enkelte billister, dukket plutselig besøket opp, hvorpå eg stoppet sykkelen uten en helt tydelig plan. Eg tenkte på flere muligheter, der det å legge seg ned i fosterstilling var høyaktuelt, men det ble bare til at eg stod med frykt i blikket og ventet i rundt ti minutter, og mannet meg opp til å sykle videre. Som dokkar kanskje forstår tapte eg dyrebar tid på dette, og her går eg over til neste tema: Olsvik.. Når eg hører om en vik tenker eg at dette en noe som befinner seg sånn noenlunde nede ved sjøkanten, som Grønneviken, Melkeviken, Terje Vigen og andre trivelige viker som vi kjenner til. Eg syns det blir litt misvisende og dumt å lure folk opp i stry på denne måten her. For lite visste eg (eller iallefall hadde eg ikkje satt sammen to og to) om at OlsVIK som det heter, faktisk kunne stått på listen som en av Bergens syv fjell, eg reagerer på at det ikkje e en del av syvfjellsturen, eg syns Løvstaken fort kan bli litt puslete. Det hjalp heller ikkje at eg syklet litt feil, der eg først syklet til BrønnDALEN. Tror du kanskje at det var nedoverbakke til denne sakalte dalen du? Åneida! På ingen måte.. Eg syns nesten at dette gir et frynsete rykte til andre kjente daler: Lyngdal, Fyllingsdalen, Sarons dal, e de det de gir seg ut for å være? Eg begynner å bli usikker. Eg syns heller vi skal kalle en spade for en spade og kalle stedene for det de er: Brønnhauane og Olsfjellet, eller iallefall Olsbakken. Som dokkar sikkert skjønner brukte eg litt lenger tid på dette enn de tidsrammene eg hadde satt, og da eg etter langt om lenge og lenger enn langt kom frem til kyrkjo var klokken fem på halv fem, og eg skulle begynne å snakke halv. Eg skulle gjerne sagt at eg klokken halv var helt rolig i kroppen, helt tørr i håret og helt normal i fjeset, men det blir dessverre langt fra sannheten. Eg var sprengrød i ansiktet, og klissvåt i håret og det ble rett og slett en ganske flau affære i begynnelsen, der eg heseblesende og svett presenterte meg, og grunnet manglende samarbeid mellom data og prosjektor skulle ha et dieseminar istedenfor et medieseminar. I så måte visste eg ikkje helt ka eg skulle si, men det var vel bare å improvisere:-) Jaja, det e no sånn som skjer.. På vei hjem følte eg meg svært så attraktiv. Eg vil nødig være innbilsk altså, men det var så veldig mange biler som blinket til meg. Eg ble jo helt fnisete og smigret der eg satt på sykkelsetet, overrasket over at de i det hele tatt så meg (uten lykt i kveldingen der), men man får bare ta med seg de plusspilene man får i dette livet;-)