Hva er et menneske?

I kveld kommer eg smilende hjem fra Voss etter en herlig kveld med jentekonfirmanter der, i tillegg til strålende samtaletid med min reisekompis. Det e rett og slett alltid en fest å sitte på tog eller i bil med deg Christian!
Eg har fått dele noen tanker om menneskeverdet med jentene i dag, og eg kjenner på at eg må skrive noe her inne og, for det e mange spørsmål å stille seg. Kem skal få fortelle oss kem vi e og ka vi e verd? Kem sloss om definisjonsmakten, og kem skal vi lytte til?

I sommer var eg på Holocaustmuseet i Jerusalem. Det var enormt spesielt å være der, lese enkelthistorier, høre navn på barna som ble drept, der de bruker årevis på å komme gjennom alle, lese om frykt, blindhet, passivitet og mot. Danmark reiste seg, Norge resignerte. Fransk politi gjorde seg skyldig i de mest groteske ugjerninger for å imponere Hitlertyskland. Her e mange feiginger og også en god del helter. Mitt inntrykk ble at de fleste som var der, rev seg i håret og tenkte: Kordan kunne dette skje? Koffor reagerte ikkje folk før? Kordan kunne det gå så langt? Kordan går det an å være så forblindet!? Dette e jo selvfølgelig mye mer sammensatt enn et lite glimt som eg her kommer med, men en viktig nyanse i bildet må være rommet for omdefinering av menneskets verdi. Det jødiske folk ble i ord og i handling frarøvet sin ukrenkelige og gudgitte verdi.En hel verden stod og så på, mens Hitler og nazistene helt groteskt røvet til seg en definisjonsmakt som på ingen måte var deres å ta.. Det jødiske folk, og alle de andre som ble krenket i dette bildet var allerede disse tre tingene: Ubetalelig, verdifulle og høyt elsket av Gud. Det lar seg aldri endre, Guds stempel står fast. Men det som skremmende lett lot seg endre, var folks tanker om verdien til et menneske. Så lenge det ikkje gjelder meg, mine, så får det vel være greit då. Her må eg sitere Øverland, som utfordrer enormt i sitt dikt (eg tar bare med litt av det).

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Mine venner, dette gjelder ikkje bare de som overvar 2. verdenskrig. Dette gjelder meg, mitt liv, min verden! Tar eg inn over meg andres smerte eller har eg nok med meg sjøl? Å GUD, gjør mitt hjerte varmt - la meg kjempe for din rettferdighet! "Det var ingen som ropte, ingen som letet etter dem.." Ka gjør eg med Kongo? Ka gjør eg med Burma? Ka gjør eg med Nord-Korea? Ka gjør eg med barnet i mors liv?

Nedenfor har eg lagt til noen linker som eg anbefaler dokkar av hele mitt hjerte å se. Vi vet alle med oss sjøl at kampen om menneskeverdet ikkje ble vunnet i 1945 når krigen sluttet. Kampen om menneskeverdet e en kamp om liv og død, og den pågår i aller høyeste grad i vårt land. Over 15 000 aborter blir utført hvert år i Norge. Vi veier våre ord med omhu, kaller det noe annet enn et barn, og.. da e det liksom greit? Det e på tide å åpne øynene og våkne!

"Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet."