Tårer

Eg tror eg må skrive et blogginnlegg igjen, denne gangen blir det litt annerledes, for dette har vært en annerledes dag. Eg sitter her og tenker og undrer meg og gråter litt mens eg hører om igjen og om igjen på sangen "God of this city" av Chris Tobin.
Noe utenkelig har skjedd i landet vårt, noe som er vanskelig å forstå omfanget av.
Tallene på døde er altfor store og vonde. 85 unge mennesker, som er søster, bror, sønn, datter, venn og klassekamerat av noen.
Mann mot mann, kaldt og rolig med øynene festet på dem som han sender i døden. Hvordan kan dette være mulig? Hvor har dette startet? Hvilke valg i livet blir avgjørende for at en person til slutt kan utføre noe så stort og grusomt?
Det får meg til å tenke, eg tenker på valg som har vært avgjørende og viktige for meg og min livsvei. Valg som har virket små, men som har fått store konsekvenser og som har formet den eg e. Eg tror de små valgene i livet har betydning. Eg tror en person blir formet på godt og på vondt av de små karakterprøvene livet møter oss med.
"Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort." Lukas 16, 10. Eg tror og at det kan være de tilsynelatende små valgene som gjør at det vonde får helt taket på oss.

Mine tanker går i kveld spesielt til de som har mistet noen i løpet av det siste døgnet, til de som savner noen og til alle ungdommene som har kommet hjem fra noe som skulle være sommerens høydepunkt, men som utviklet seg til å bli verre enn den verste fabrikkerte skrekkfilm. Eg ber om at Guds fred og legedom må virke og være tilstede spesielt hos disse.
Mine tanker går og til vår statsminister, som trolig ikkje har sovet siden det hele startet og som personlig er tett på, samtidig som han må håndtere det hele som en offentlig person. Dette gjelder og andre, som har stått midt oppi en umulig situasjon, der man må handle og tenke samtidig. Må Herren velsigne og bevare dere. Må Herren la sitt ansikt lyse over dere og være dere nådig. Må Herren løfte sitt åsyn på dere og gi dere fred.

Eg har lest og hørt mange kommentarer fra ulike hold i løpet av denne spesielle dagen: "Vi skal møte terror med mer åpenhet og mer demokrati". "Han skal ha en forsvarer, en lang og god rettssak, human straff, så takler vi dette som det vi er: Et sivilisert samfunn. Sånn vinner vi."
Eg får i denne saken inntrykk av at ledende stemmer i landet ønsker å stå for det som e rett og bra, selv om det koster og selv om det stormer. Dette gjør meg stolt..

Som en avslutning på dette innlegget vil eg gjerne dele noen tanker om takknemlighet. Eg har nemlig tenkt en del på at eg har mye å takke Gud for i dag, ting som eg fort kan glemme litt ut. Eg e ubeskrivelig takknemlig for at eg har en fantastisk familie som e glad i meg uansett og som vil meg vel. Eg e takknemlig for at eg lever, rører meg og e til. Eg e takknemlig for at eg får spise meg mett hver dag, og for at vi har rikelig med vann i dette landet. Det e mange som ikkje har det sånn, må Gud kalle mitt hjerte til rettferdighet. Eg e takknemlig for at eg får synge, bade, le og tulle. Eg e takknemlig for mine gode venner, for min nydelige søster som eg e så ekstra spesielt glad i. Eg e takknemlig for min nevø, som får meg til å fnise forelsket på en dag som i utgangspunkte e grå. Eg e takknemlig for at eg får kjenne Jesus, han som er Elisabeths håp, Bergens håp, Oslos håp, Norges håp, ja, verdens håp. Dette tror eg på av hele mitt hjerte, og eg takker Gud for at får lov til å ha en relasjon til han.

Jesus du er verdens lys
og lyset det er sterkere enn mørket
Jesus du er virkelig
og sannheten er sterkere enn løgnen.

Jesus det er bare du som redder oss ifra fortvilelse og angst
Midt i motgang og i trengsel kommer du med liv.

Jesus du er verdens håp og håpet det er sterkere enn døden
Jesus du er kjærlighet og kjærligheten overvinner hatet.

Må du komme med liv.
Må du komme med håp.
Må du komme med fred.
Over landet vårt og menneskene der.

SHALOM!

Då e eg tilbake i Bergen etter to fantastiske uker i det lovede land, og då e det vel bare til å sette igang med skrivingen. Eg må få lov til å si at eg e begeistret! For et land! Eg har enda tilgode å treffe mannen i mitt liv, men eg har hatt et møte med landet i mitt liv denne sommeren. Det høres kanskje innbilsk ut, men eg følte på en eller annen måte at det var et gjensidig forhold. Elisabeth like
r Israel, Israel liker Elisabeth. De gav meg god is, godt vær, fine vesker og kjoler, kort sagt: Eg fikk god behandling:-) Eg tror ikkje det finnes et sted på jord der eg trives bedre. Ting e rett og slett bare litt gøyere i Israel:-)

Da tar vi flyturen fatt.. Med overraskende lite besøk av hysteriske Eliabeth:-)

Middag første kveld i Jerusalem.

Ingenting e som cola i det Hellige land..

Solero: Trolig verdens beste is. Egentlig kunne eg tenke meg å bare sitte og se på at Ingjerd spiser den. Det e en fornøyelse.







Det e mye eg kan skrive, men eg skal begrense meg til å komme med en fem på topp liste.. Eg husker at det var svært populært på slutten av barneskolen, kanskje spesielt i forbindelsen med leken konk eller sannhet, og den gode fem på topp listen blir aldri gammel, så her kommer min fra Israel:

1. Lutheran guesthouse, Jesrusalem! Ingen plass på jord e som Jerusalem. Det e historie i hver lille stein og storheten av å få tilhøre Abrahams, Isaks og Jakobs Gud slo over meg nok en gang. Her e alle tingene i det åpenbare: Tempelmuren, Davids borg, løftene, landet og ikkje minst folket som er en så stor del av Guds store historie om fangenskap og frihet for alle mennesker. Det e helt ufattelig at eg e en del av dette, men det e eg altså!

Åhh, Jerusalem!

Vakre Ingjerd..

Lisemoren e "god i kortspill";-)

Spektakulært lasershow i Davidborgen












2. GALILEA! Her gikk Jesus og trasket, både på land og på vann:-) Han gjorde tegn og under, han sov, var sulten, lo og badet. Det står jo ikkje så mye om at Jesus badet, men eg regner med at han svømte oftere enn han gikk på Genesaretsjøen, både fordi det var varmt, men og fordi det e så digg! Livet e utvilsomt for kort til ikkje å bade;-)

Vakre Ingrid ved Genesaretsjøen.













3. Sykkeltur rundt Genesaretsjøen! Inspirert av heltene i Tour de france tok eg sykkelen fatt en morgen kl 06.00. Dette var definitivt en av de mest vellykkede turene eg har tatt ut på. Eg syklet forbi alle de historiske stedene, hadde musikk på øret og hoppet i sjøen når eg ville. Etter å ha lagt seks mil bak meg ble dagen avsluttet på en perfekt måte i sachne (skrivemåten er uviss:-). Noen vil kalle det himmel på jord, andre synes stedet har litt mange bitende fisker.. For meg ble det en superdeilig dag, der eg nøt oasen midt i ørkenen og dens innbydende bademuligheter til fulle drag.

Her har vi sjøen..

Her har vi syklisten.. Riktignok med et annet mål for øyet i Telaviv, men det får være godt nok.

Sachne, vakreste sted på jord? Det blir et diskusjonstema..

Men se så fint då!












4. Tour de france i Israel! Eg savnet helt klart brilliante norske kommentatorer, men eg var tross alt i Israel, der det meste blir gøy, så det var ikkje langt unna perfekt å få med seg den siste halvtimen hver dag, med heltemodig norsk innsats.

For en mann!

5. Fantastisk reisefølge! Dette e et viktig moment, og på den turen eg her beskriver scoret eg svært høyt under punktet reisefølge. Makan til greie, gøyale og vakre jenter må det leites lenge etter. Om noen får mulighet til å reise på tur med Ingrid, Ingjerd og Anne Marthe noen gang ville eg hevet meg over muligheten. Det var en fest!

Vakre jenter- for et selskap!

Vi må kunne være enig om at dette e en firkløver over gjennomsnittet når det gjelder både utseende, intelligens og trivelighet.













Som alle andre reisefølger dumpet vi selvsagt over uløselige problemer som vi måtte bli enig om å være uenig om, men dette blir detaljer i den store sammenhenge. Eg kan likevel trekke frem noen eksempler: Sol eller skygge? Air con. eller ikkje? Iskaffe eller cold coffee? Thor Hushovd eller Boason Hagen?Mann med hund eller SV-velger? Sachne, vakkert eller ikkje? Livets uløselige spørsmål...

Eg kan jo nevne hjemturen, den bestod av litt forskjellig. Eg hadde som vanlig sprengt koffert (ikkje med sprengstoff vel å merke.. Muntert?), der eg hadde brukt tid og krefter på å greie å lukke igjen lokket. Noen vil hevde at mer tid og krefter kunne vært brukt på rydding av koffert, men dette blir spekulasjoner. Det var uansett flaut da sikkerhetsfolkene åpnet kofferten min. Eg vet ikkje med dokkar andre, men når eg reiser hjem fra ferie e mye i kofferten min skittent, og det forbindes med en liten dose ubehag at noen skal gå systematisk gjennom skittentøyet mitt. Men det må eg bare tåle. De kikket spesielt mistenkelig på Tour de france-bladet mitt, der de gikk gjennom sidene med et eller annet instrument som skulle avsløre... bomber? Ikkje vet eg, men det så iallefall ut som det lå noe svært ugunstig inni bladet.. Eller kanskje de bare syns Hushovden så fin ut i sykkelbukse, det e ikkje godt å si..
Eg hadde og en sterk følelse av å være en løgner da vi ble spurt ut om hensikt av en sikkerhetsdame: Hva, hvordan, hvorfor? Eg har jo lært på lærerskolen at dette e viktige spørsmål, men eg lot meg likevel stresse. Hva er hensikten for turen? Har dere mottatt gaver? Kjenner dere noen der? har dere pakket kofferten selv? Alle de sanne svarene på disse spørsmålene var ganske ufarlige,, men eg stod med en sterk følelse av at eg ikkje hadde pakket kofferten sjølv, at eg hadde fått mange gaver fra alle mine gode venner i Israel:-)Utspørrer hadde så stirrende øyne at eg følte eg løy bare eg sa navnet mitt. Heter eg egentlig Elisabeth? Det e iallefall ikkje hele sannheten, eg heter jo Ludvigsen og..
Det var tydelig at eg ikkje var den eneste som følte at vi løy. Sikkerhetsfolkene følte og litt på det, eg vet ikkje om det var stotrende svar, skumle passbilder (her må eg skylde på Ingjerd og Anne Marthe) eller rare stempel i passet, men vi ble iallefall sett på som en stor rissiko for flyplassens sikkerhet, og ble dermed eskortert til de stedene vi skulle av en sikkerhetsvakt hver som fulgte med oss. Det var egenlig helt konge, for da slapp vi alle køene..

Sist eg reiste til Israel gjorde eg en feil som eg klarte å unngå denne gangen. Eg ble spurt om litt forskjellige ting, blandt annet ka hensikten med mitt israelsbesøk var. Eg stotret fram noe om en tur for noen kirker i Bergen. Som oppfølging spurte han meg: Går du i en kirke? Da eg svarte ja på det spurte han meg hvilken kirke. Eg svarte som sant var: Eg går i Betlehem.. Eg lurer på om de andre som går i Betlehem vet at det og e et sted i Israel som heter dette. For et sammentreff, at en by der jøder ikkje har tilgang skulle hete det samme som en menighet i Bergen. Snodig:-) Dette førte selvsagt til en uant mengde oppfølgingsspørsmål.. MEN, eg kom meg inn i landet og ut av landet den gangen og eg kom meg inn i landet og ut av landet denne gangen. No ser eg frem til neste gange eg skal få møte landet som flyter av melk og honning. Eg tror ikkje det kan bli så lenge til!

Katter eller naken mann?

Overskriften e sånn at folk skal lese dette innlegget.. Eg har lært litt av avisoverskriftene, det e dette som selger. I dag må eg skrive et innlegg, eg har nemlig opplevd noe veldig spesielt. Det kommer nok et lengre innlegg fra Israel etter hvert, men i dag kommer et kort og GALE et. Det har seg sånn at vi e i Haifa no, der vi bor på et svært trivelig gjestehus like ved kysten. Eg har vært i Haifa før, og som den badenymfen eg e ville eg gjerne bruke formiddagen på å bade i middelhavet mens de andre var og inspiserte Bahaitempelet. Eg la meg ned på en stein ved sjøen, et stykke unna andre folk. Der hørte eg bølgene bryte, eg lå i solen og nøt det lovede land i fulle drag. Eg tenkte på den store historien, Israel, tempelet, det faktum at vi blir kalt et tempel.... Og midt i den tankerekken ble eg forstyrret. Det kom nemlig en blotter i min retning:-) Det e det ikkje ofte eg kan si, men i dag skjedde det faktisk. Eg lå i solen med øynene igjen og da eg åpnet dem stod det en man med shortsen på knærne. Og eg så ALT. Eg ble helt stresset og begynte å holde meg for øynene mens eg febrilsk tok på meg klærne og begynte og haste avgårde. Og her har dokkar mitt store dilemma: 8 katter på den ene siden, en naken mann på den andre.. Eg løp mot kattene, takke meg til katter altså! Sorry gutter, men man skal like noen ganske godt for å synes det der e fint.. Fysj!

Nyklippet og... helt ok

Her kommer et form for testinnlegg, eller ekstrainnlegg om du vil. (Eg tenker det e viktig at vi har et avklart forhold til hva/hvordan/hvorfor i møte med et betent begrep som "innlegg". Vil ikkje ha noen misforståelser..)
Det har seg nemlig sånn at eg bestilte meg en frisørtime på tirsdag. Eg ringte til en helt ok trivelig mann, som videre kunne fortelle meg at de hadde ledig frisørtime dagen etterpå, noe som leder oss til onsdag. Eg har nemlig en tanke om at eg har lyst til å ta permanent:-) Men, for ikkje å dra ut en historie som i grunnen var kort i sin natur, må eg bare komme meg videre: Det viser seg at prisen på en permanent i disse dager e rimelig sjokkerende, og eg tenkte med meg sjøl: Nei, eg gidd ikkje å betale 2000 kr for hår. Då går eg heller og kjøper meg et fotoapperat..
OG, etter å ha snakket med min nydelige venninne Heidi i kveld, som hadde fikset sitt eget hår med stort hell, fant eg frem saksen og begynte å klippe. Eg tenkte at eg nesten måtte teste dette med bilder og blogg, og eg legger derfor ut et nyklippet-bilde av meg sjøl sånn helt uten videre.. Eg ser helst at de som kan et lite snev av ting som foto eller hår, enten snur seg vekk eller tar på seg en hel bekledning av det vi kaller for godvilje. På forhånd takk:-)

Jaja, krøllene får komme seinere. Muligens i Israel, der kan eg iallefall få skaffet meg en krøll på hver side..

Ellers har eg gleden av å meddele at søstrene grene er kommet til bergen, og her er mine nyinnkjøpte bokser.. De fleste vil være enige i at eg trengte flere bokser, eg har levd i knapphet på dette området, har sikkert ikkje mer enn 20 fra før av;-)

Eg kan ellers fortelle at eg fra i dag av har fire ukers ferie, og at eg gleder meg stort til å treffe igjen min gode venninne, Eva Linn i morgen.

God helg til alle sammen!

Værfast

I dag ble ting veldig vanskelig for meg. Eg våknet av vekkerklokken som vanlig, ca to timer før eg skulle stå opp. dette trikset gjør eg hver dag, det e supert å merke at eg sover! Skeptikerne iblandt oss uttaler at søvnen da ikkje e like god, men dette lytter eg ikkje til i det hele tatt i min to timer lange slumreverden:-) Oki, vi går videre (eller klikker videre, Ingrid:-) Når tiden kom da... eg skulle stå opp tenkte eg med meg sjøl: "Hm, skal eg sykle til jobb i dag?" Konklusjonen ble etter hvert negativ (noe eg i ettertid e svært glad for, da hadde eg nok fortsatt lagt i en grøftekant, nedgravd). Eg skulle til og gå i dusjen, men det som då skjedde var eg det begynte å lyne noe helt sykt. Og i den forbindelse skal dokkar få hilse på og bli kjent med en helt ny person, og husk: Vi skal alltid være grei med de nye!

Hallo! Eg heter hysteriske Elisabeth, det e ikkje sikkert alle har hilst på meg, men det e trolig flere enn eg skulle ønske som har det:-) Eg dukker opp i noen situasjoner, av og til e de forbundet med lyn og torden. Eg trives best under et teppe, under et bord, lengst mulig vekke fra det som kalles for vinduer. Eg har et standardoppsett for håndtering av "krisesituasjoner": Lukk øynene, grin og ligg deg i fosterstilling. Det funker hver gang..

No har dokkar altså truffet hysteriske Elisabeth, eg håper dokkar vil ta godt imot hon hvis dokkar møter hon en gang. Om dokkar lurer på kordan dokkar skal gå frem i møte med denne noe underlige skruen kan dokkar ta et kveldskurs hos Ingrid Sætre, hon e veldig flink i møte med hysteriske Elisabeth:-)

Det ble altså sånn at eg måtte ringe til jobben i dag og si det som det var: Eg sitter værfast!

Ka e du redd for?

Eg hørte akkurat på en sang av Sigvart Dagsland der refrenget begynner som skrevet over. I den forbindelse kan eg jo avsløre noen småting som eg e redd for:-) Eg har faktisk vært utsatt for noen av disse tingene i dag. Eg e nemlig litt redd for å ikkje komme meg av fergen i tide, så eg har helst lyst til å gå ned i bilen et kvarter ankomst for å være sikker.. (Dette gjelder og andre transportmidler, som tog buss og ikkje minst metro/t-bane i utlandet.)
Eg har og truffet hunden Mandius i dag, han e eg litt redd for. Sist vi møttes var vi ikkje direkte hjertelige mot hverandre. Han hoppet opp etter meg og glefset og slevet mens eg snudde meg inn i en krok med ansiktet mot veggen og ropte forsiktig på hjelp. Denne gangen var han mindre invaderende, vi holdt oss på høflig avstand fra hverandre.. Jada, Linn Elise - hunden dokkars e "veldig søt":-)

Visste dokkar forresten at etasjesenger e livsfarlig? Eg opplever at mange ikkje tar denne vandrende (eller liggende) bomben på alvor, og her kan min egen familie nevnes som klare eksempler. Eg har jo reddet mer enn en ut av livstruende situasjoner i avdeling etasjeseng, men det e akkurat som om hjelpen ikkje blir verdsatt på en måte som samsvarer med faremomentet som har inntruffet. En blomsterbukett eller et fint kort kunne gått an Jon,Titti, Øystein, mamma og pappa.. Det e umulig å si om dokkar hadde vært her den dag i dag hvis eg ikkje hadde tatt litt ansvar på dette feltet. Her opplever eg at dokkar har vært noe uforsiktig, mens eg har gitt tydelige beskjeder, f. eks. når soveposekanten ligger ti cm utenfor sengen, eller når det e på tide å legge seg på gulvet eller i stuen på grunn av mangel på sengehest. Kom igjen, si det i kor: TAKK Elisabeth!

Eg e heller ikkje så glad i å være i kollektivtrafikk som foregår i luften, iallefall ikkje mens det e lyn og torden.. Men då e det godt å ha med seg visdomsordet som eg fikk fra en 18-åring når meg og Ingjerd var i Egypt i vinter: Det ordner seg for snille jenter.. Eg hadde grått (og kanskje slevet) armen til Ingjerd helt våt, eg hadde gispet på en ukontrollert måte, ja, eg hadde i det store og det hele fremstilt meg sjøl på en ganske puslete måte, og eg håpet at færrest mulig hadde fått det med seg. En frimodig østlending som satt fire rader foren oss, på andre siden av flyet ropte ut: Duuu! Duuu der bak! E du redd? Går det bra med deg?! Eg svarte (med en noe manglende entusiasme) "njei, eg har hatt det bedre". Då kom han med det tidligere nevnte visdomsordet med så mye tyngde og hold, iallefall når det gjelder å holde oppe vekten av et tungt fly i luften. Puh.. flaks, no kan vi senke skuldrene og slappe av, for det sies at det ordner seg for snille jenter:-) Det kan hende at eg hadde lyst til å heve stemmen og rope et eller annet til denne unge mannen, men eg e tross alt en snill jente..(Eg regner med at dokkar la merke til mitt desperate forsøk på å stille gutten i et snodig lys i en situasjon der det egentlig var eg som var den rareste.. Kan du skylde på andre? Problem løst:-)

Eg oppfordrer til en åpen debatt nedenfor, om rare ting som vi e redd for:-) (Eg har behov for selskap i min verden.)

Eg vil og nevne at eg har hatt en super helg sammen med noen supre folk som eg håper eg får vært masse med fremover: Eg satt på med familien Rong fra Bergen til Karmøy, og la meg fortelle dokkar: De e en fest! Nydelige Andrine med antydning til hanekam, vakre, gøyale Birgitte og superpappaen André! Eg reiser gjerne på hytten med dokkar støtt og stadig, skal dokkar noe til helgen? (Hørtes eg litt stusselig ut no?) Det skal og være nevnt at vi alle tre var faddere for en helt spesiell gutt med helt spesielle foreldre: Johannes Richardsen! For en gutt, for en familie, for en fest! Eg tror eg stopper no, før eg går helt av skaftet og lager en omfattende adjektivhistorie (noe eg forresten syns vi gjør alt for lite av for tiden.)

God uke!

Stammefeiring og mobiltelefon

I dag har det skjedd noe irriterende: Mobiltelefonene min har blitt så våt at den ikkje virker lenger.. Dokkar opplever det kanskje litt rar, men eg synes det e en uting når sånne ting skjer. Eg så en rask løsning på problemet, siden eg ikkje e spesielt opptatt av å ha det siste nye innen den teknologiske verden: Eg gikk og kjøpte meg en ny telefon, den enkleste og billigste modellen. Sånn halvfornøyd (ikkje helt, telefonen eg hadde var tøffere) gikk eg ut av butikken, skrudde på telefonen og begynte å taste inn sim-koden. Det skjedde noe veldig rart der, eg tror kankje Tele 2 må ha gått inn bak min rygg og byttet på tallene, det e eneste logiske løsningen eg kan komme på. Det e jo helt usannsynlig at eg bare skal glemme tallene helt ut og trykke feil tre ganger sånn at eg trenger puk-kode for å åpne den igjen.. Veldig lite typisk meg;-) Puken har ikkje eg, den tror eg vi spilte ishocky med i vinter og la fra oss eller noe.

Eg tror eg skal gjenta suksessen fra sykkelepisoden i forje uke: Fraskrive meg alt ansvar, ha en "dette e ikkje min feil"- holdning uansett ka som blir sagt..
La meg fortelle den historien, siden dokkar maser sånn:-) Det har seg sånn at eg har vært litt uheldig med syklene mine. Noen blir stjålet, noen mister bremsekapasiteten, noen bremser altfor fort sånn at eg detter over styret. Med dette som bakteppe kjøpte eg meg en ny sykkel hos en svært trivelig mann på sykkelbutikken. Noen dager etter kjøpet skulle eg ta min første tur, hvorpå eg pungterte på vei til jobb, etter å ha syklet i 4 minutter.(Eg vil gjerne putte pungtering på listen over ting eg blir irritert over.) Etter jobb gikk eg til sykkelbutikken med en litt surnet tone. Eg sa: Eg har faktisk bare syklet på denne sykkelen i 4 minutter faktisk faktisk, og eg syklet ikkje på noe faktisk, e ikkje dette veldig dårlig kvalitet faktisk? Mannen i skranken var tålmodig men tydelig da han fortalte meg at punkteringer kan skje når som helst og at det ikkje handler om kvaliteten på sykkelen.. Eg svarte i en en sånn "eg prøver å være hyggelig men e litt sur"-tone. For eg HAR jo IKKJE syklet på noe;-) På vei hjem gikk eg og var litt irritert, generelt på folk. Plutselig så eg at veien (som var den samme veien som eg syklet på tidligere på dagen) var full av glasskår, et knust vindu eller noe. Iallefall mye glass. Eg regner med dokkar e enig med meg at dette kun e snakk om tilfeldigheter, eg kan ikkje forstå at disse to tingen skal henge sammen. Men eg var nok litt mer ydmyk (eller kankje ydmyket) da eg skulle hente sykkelen dagen etterpå:-)

La meg fortelle noe helt annet: Eg har vært på stammefeiring på Bryne i helgen! Vi tuslet no rundt der i kokosbikini, fjær i håret og striper i ansiktet og vi KOSTE oss!
Meg og Ingjerd ranglet som noen tenåringer (la oss etter eleve hver dag!), vi hang med fantastiske folk og ble superinspirert! For en gjeng, for en gjestfrihet, for et konsept, for en irriterende dialekt!:-)
Her vil eg gjerne komme med en hyllest til min gode reisevenninne (:-) Ingjerd Våge. For en dame! Vakker, morsom, klok, sjarmerende, nygjerrig og rett og slett gøyal. Hvis eg skal si noe negativt må det være at hon holder øreproppene i hånden når eg vil snakke etter leggetid. Eg vet du e glad i den gode samtalen, Ingjerd, men øreproppene fungerer sjeldent framprovoserende;-) En ørliten ting til e at hon ikkje åpner øynene, reiser seg opp og spør ka det e når eg plutselig begynner å le midt på natten, som en invitasjon til samtale og fnising:-) Utenom dette e eg strålende fornøyd!

Også var det Miriam då, som har syklet hele veien fra Bergen til Voss, som en slags representant fra Møllendalsveien 61a. Eg tar av meg hatten, vel gjennomført!