Stammefeiring og mobiltelefon

I dag har det skjedd noe irriterende: Mobiltelefonene min har blitt så våt at den ikkje virker lenger.. Dokkar opplever det kanskje litt rar, men eg synes det e en uting når sånne ting skjer. Eg så en rask løsning på problemet, siden eg ikkje e spesielt opptatt av å ha det siste nye innen den teknologiske verden: Eg gikk og kjøpte meg en ny telefon, den enkleste og billigste modellen. Sånn halvfornøyd (ikkje helt, telefonen eg hadde var tøffere) gikk eg ut av butikken, skrudde på telefonen og begynte å taste inn sim-koden. Det skjedde noe veldig rart der, eg tror kankje Tele 2 må ha gått inn bak min rygg og byttet på tallene, det e eneste logiske løsningen eg kan komme på. Det e jo helt usannsynlig at eg bare skal glemme tallene helt ut og trykke feil tre ganger sånn at eg trenger puk-kode for å åpne den igjen.. Veldig lite typisk meg;-) Puken har ikkje eg, den tror eg vi spilte ishocky med i vinter og la fra oss eller noe.

Eg tror eg skal gjenta suksessen fra sykkelepisoden i forje uke: Fraskrive meg alt ansvar, ha en "dette e ikkje min feil"- holdning uansett ka som blir sagt..
La meg fortelle den historien, siden dokkar maser sånn:-) Det har seg sånn at eg har vært litt uheldig med syklene mine. Noen blir stjålet, noen mister bremsekapasiteten, noen bremser altfor fort sånn at eg detter over styret. Med dette som bakteppe kjøpte eg meg en ny sykkel hos en svært trivelig mann på sykkelbutikken. Noen dager etter kjøpet skulle eg ta min første tur, hvorpå eg pungterte på vei til jobb, etter å ha syklet i 4 minutter.(Eg vil gjerne putte pungtering på listen over ting eg blir irritert over.) Etter jobb gikk eg til sykkelbutikken med en litt surnet tone. Eg sa: Eg har faktisk bare syklet på denne sykkelen i 4 minutter faktisk faktisk, og eg syklet ikkje på noe faktisk, e ikkje dette veldig dårlig kvalitet faktisk? Mannen i skranken var tålmodig men tydelig da han fortalte meg at punkteringer kan skje når som helst og at det ikkje handler om kvaliteten på sykkelen.. Eg svarte i en en sånn "eg prøver å være hyggelig men e litt sur"-tone. For eg HAR jo IKKJE syklet på noe;-) På vei hjem gikk eg og var litt irritert, generelt på folk. Plutselig så eg at veien (som var den samme veien som eg syklet på tidligere på dagen) var full av glasskår, et knust vindu eller noe. Iallefall mye glass. Eg regner med dokkar e enig med meg at dette kun e snakk om tilfeldigheter, eg kan ikkje forstå at disse to tingen skal henge sammen. Men eg var nok litt mer ydmyk (eller kankje ydmyket) da eg skulle hente sykkelen dagen etterpå:-)

La meg fortelle noe helt annet: Eg har vært på stammefeiring på Bryne i helgen! Vi tuslet no rundt der i kokosbikini, fjær i håret og striper i ansiktet og vi KOSTE oss!
Meg og Ingjerd ranglet som noen tenåringer (la oss etter eleve hver dag!), vi hang med fantastiske folk og ble superinspirert! For en gjeng, for en gjestfrihet, for et konsept, for en irriterende dialekt!:-)
Her vil eg gjerne komme med en hyllest til min gode reisevenninne (:-) Ingjerd Våge. For en dame! Vakker, morsom, klok, sjarmerende, nygjerrig og rett og slett gøyal. Hvis eg skal si noe negativt må det være at hon holder øreproppene i hånden når eg vil snakke etter leggetid. Eg vet du e glad i den gode samtalen, Ingjerd, men øreproppene fungerer sjeldent framprovoserende;-) En ørliten ting til e at hon ikkje åpner øynene, reiser seg opp og spør ka det e når eg plutselig begynner å le midt på natten, som en invitasjon til samtale og fnising:-) Utenom dette e eg strålende fornøyd!

Også var det Miriam då, som har syklet hele veien fra Bergen til Voss, som en slags representant fra Møllendalsveien 61a. Eg tar av meg hatten, vel gjennomført!