En litt skuffet menig-Lisen

Dette var dagen som kunne blitt så spennende for menig-lisen. Tekstmeldingen fra det norske sivilforsvar kom tikkende inn: STRAKS-tiltak, det brenner på Sotra! Eg tok opp telefonen og ringte til hovedsetet på Midttun, der vi avtalte at eg skulle stille på Sotra kl 24.00. Også var det hodet rett inn i tenkeboksen, der eg måtte finne løsninger på noen småproblemer: Milde var min adresse, eg måtte hente uniform og denslags i Møllendal, for deretter å lokalisere en eller annen brann på Sotra. Hmmm.. Sykkel? Sparkehjul? Kajakk? Taxi var oppe som forslag, men det måtte eg etter all erfaring betalt av egen lomme, så det utgikk. MEN, eg hadde svært hjelpevillige folk i min nærhet, superkatrine skulle være min skyss, pappsen var behjelpelig som alltid, her var det bare til å brette opp ermene. Eg kom meg hjem, kledde på meg prakten og ringte i min uvitenhet for å høre ka eg skulle ha med meg: Gassmasken min? vinterhue eller sommerhue? Hageslange? Vannpistol? Som dere forstår, utallige kloke spørsmål fra denne kanten.. Da damen på kontoret tok telefonen fortalte hun meg at eg kunne avvente frem til i morgen, også kaller de meg inn etter behov da.. Eg må innrømme at eg ble litt skuffet. Eg følte unektelig på en iver etter å for en gang skyld være der flammene e, være der det brenner liksom, også hørtes det så actionfylt ut å være der på nattestid, og som den ranglefanten eg e tenkte eg og: En unnskyldning til å rangle! Men no e det bare til å legge seg i en stusselig seng, og vente på en telefon.. E dette tilfeldig?Eg mener, at de først brukte strengetonen: Du skal herved stille straks... osv, for deretter å være så løs i snippen? Eller e det en sånn situasjon der de har søkt meg opp i arkivene og tenkt: Ups, ka har vi gjort? HON DER, hon kan jo knapt slukke en fyrstikk.. Her må vi bare la det feide ut i stillhet...:-)Eg så selvsagt for meg et helteaktig senario, der Lisen kom inn fra sidelinjen kl 24.00, nesten som Jack Bauer, reddet dagen med sine heltemodige stunts innen brannslukking, time for time, minutt for minutt. Typisk at det hadde vært en bombe i en buss utover mot Sotra og, sånn at eg typisk måtte innta Kenu Reves sin rolle i å holde speedometeret over 80.. (Og sånn går no dagene..) Eg holder fast ved at det e sånn det hadde blitt hvis eg hadde sluppet til. They will never know.. Men dokkar kan fortsatt få lov til å omtale meg som en helteskikkelse av rang. Hvis dokkar vil altså..
(Ojojoj, ikkje misforstå meg no dokkar rakkare fra Rodos, eg håper selvsagt at brannen blir trygt og godt slukket innen eg våkner i morgen tidlig..)

Eg må ta med noen bilder fra min perfekte sommerdag, med frokostpiknik på bryggen med reker, trivelig lunsjbesøk av Pål-Rune, kajakktur med soling, bok og bading og båttur med pappsen..

Okidoki, då e det bare til å pugge brannregler mens natten siger på, så får vi se i morgen:-)