Mesterskapsentusiasme og sånn

Eg syns det e stas med mesterskap! Eg, som syns engelsk fotball e definisjonen på kjedsomhet, som e av den illojale typen som kun heier på brann når de e god, eg lar meg rett og slett begeistre av EM, VM, OL og alle sånne ting som har to bokstaver. IS, PS, KP, MB,US (Mer Elisabeth, mer!). Det e gøy rett og slett. Eg tror nok det e forskjellige ting som begeister meg, og det e kanskje ikkje først og fremt det at det e god fotball. Det blir perifert, det regner eg med at de fleste e enig i.. Det e gøy å høre nasjonalsanger, se på følelsesreaksjoner, for eksempel til en superglad liten gutt på tribunen. Det e gøy å se en kar som plutselig sitter igjen i regnet alene, mutt og våt. Det e gøy å få bekreftet at lyn og torden e SÅ farlig at man må stenge av en hel stadion om noe så fryktinngytende skulle forekomme.(Nettopp, KUN naive idioter tenker at dette e ufarlig..) Det e gøy å tippe, det e gøy å invitere til middag og marengskake, det e gøy med småbarn i hus, det e gøy å heie på de som ligger under. Også e det andre finurlige ting man kan kose seg med i en sådan stund. Man kan for eksempel undre seg over hvorfor Nederland spiller i orange, og i tillegg kan man lure litt på hvorfor gjør det så dårlig akkurat dette året, når de endelig kan skryte av å være en del av motebildet 2012, istedenfor bare å ha de styggeste draktene i mesterskapet.
Man kan og smile litt over sånne ting som navn. Noen har morsomme navn, andre har trivelige navn. Også har vi de med navn som ligner:-). Det virker som det e litt sånn at i østeuropa har de helten Andriy Shevchenko, og dermed heter de fleste en eller annen variant av enko-navnet. I Portugal er det Ronaldo som gjelder, og dermed prøver man å komme nærmest mulig uten å bli beskyldt for å herme. Rolando syns eg forsåvidt e en fin variant, og eg skal begynne å vurdere hvilket navn eg skal ta til meg, når eg syns Zlatan Ibrahimovic e den tøffeste spilleren i EM. Noen gode forslag til tilnavn på lisemoren?;-)

Eg har i tillegg hatt gleden av å se og høre en enorm kvinne i løpet av uken som har gått. Aung san suu kyi i Bergen rett og slett. Det var stas. For et liv, for et perspektiv: Midt i en virkelighet med mørke på alle kanter har hun hatt nok lys til et lite skritt, skrittet foran seg. I 1991 var det vanskelig å tenke at situasjonen skulle se annerledes ut i Burma, men hun valgte skritt for skritt, uten å vite fortsettelsen. Da hennes egen mann ble alvorlig syk i 1997, stod hun overfor et umulig valg, der hun visste at hvis hun reiste ut av landet, fikk hun aldri komme tilbake. Hun ble og mannen døde uten at hun fikk treffe han. For et sår,for et offer fra dem begge! Også kan denne kvinnen i 2012 se et gryende håp, et Burma i endring, og hun er en del av parlamentet. Det e så inspirerende! Hun sa det slik i talen i Oslo: "I Burma, når vi lengter etter noe, sammenligner vi denne lengselen med de første menneskers lengsel etter tilbakevendelsen av solen. De var aldri sikker på at natten ville bli til dag igjen."
Eg kommer stadig tilbake til ordningen i 1. Mosebok, der det står om jordens og menneskenes tilblivelse. Det står om at Gud skaper, dag for dag. Men, som alltid er Guds virkelighet annerledes og hel, og der vi går fra morgen til kveld og natt, går skapelsesberetningen fra kveld og natt til morgen. "Det ble kveld og det ble morgen.." Morgenen VIL komme, en eller annen gang. En eller annen gang vil knoppene av snøklokker greie å bryte gjennom en frosset jord. HÅP. Håp om at ting EN DAG vil se annerledes ut. HÅP om at en dag vil LIVET se annerledes ut. Håp er et kort ord, men det er enormt kraftfult. HÅP kan endre et ekeltmenneske, et ekteskap, en familie, en by, et land, ja kanskje en hel verden. Det ER håp for Burma. Det ER håp for Norge. Ennå er det håp! Dette er mottoet til evangeliesenteret, etter min mening nydelig: For de svakeste, de mest sønderknuste, de som ikkje ser noen utvei: Det e ennå håp. Og eg tror at håpet har et navn: Jesus Kristus.

Ojda, her tok eg helt på vei. Det e så digg å komme over mennesker som bare har gitt jernet. Og med en sånn historie som Aung San Suu kyi har, kan hon si ka hon vil om Bergen og Masjipan. kem e eg til å kverulere? Eg har aldri vært i husarrest, har knapt nok hatt "et kvarter på rommet":-).