Bursdagsmonsteret

Jaja, då e denne damen 28 år, det dobbelte av 14, halvparten av 56, en tredjedel av 84, to tredjedeler av 42. Her e det bare til å fortsette, om det skulle være noen som liker å lage regnefortellinger..Oki, no skal eg avsløre en hemmelighet om meg sjølv. Det vil si, noen vet det fra før,men for andre e det helt ny informasjon. Eg, Elisabeth Ludvigsen, 28 år e et BURSDAGSMONSTER! Eg elsker å ha bursdag, det e min favorittdag i året (kanskje på deling med 17. mai..) Eg vil helst ha mest mulig oppmerksomhet, ja takk til frokost på sengen, ballonger, tre vers på bursdagssangen, gi meg gjerne en krone, vart meg gjerne opp, gi meg gjerne presanger.. I want it all! Det e jo forbundet med en liten dose flauhet å innrømme dette som 28 åring, og eg innser jo at det hele ikkje nødvendigvis taler til min fordel, men heldigvis har eg venner og familie som tåler meg som eg e. Flaks for meg:-) I tillegg spiller de med på mine premisser den 4. november. Nok en gang har eg hatt en deilig bursdag hjemme hos mamsen og pappsen med deilig mat, deilige folk, akkurat passelig tvilsomme ord i fantasi, kort sagt: Deilig bursdagsstemning:-) Det passer meg perfekt å jobbe med barn i denne sammenhengen, for det e rett og slett sånn at barn forstår konseptet bursdag mye bedre enn voksne. De forstår at bursdag e gøy og at bursdagsbarn skal få krone og en ekstra klem, og at vi skal snakke mye om at noen har bursdag når de har det. Det blir så riktig, liksom..

Her e eg altså, storfornøyd og i mitt rette element.. (litt usjarmerende, eg innser det:-)

Eg må jo nesten nevne at det har vært et staselig oppgjør på Ullevål stadion i dag. Eller, det var kanskje litt i overkant å kalle det staselig, men de kjempet iallefall om edelt metall. For en mesterskapsentusiast som meg sjøl e jo cupfinale i utgangspunktet ganske gøy, men dette må vel nesten kunne kvalifiseres som kjedelig. Eg dveler ikkje ved det altså, eg trekker bare på skuldrene, før eg begynner å tenke på andre ting. Men det e jo litt itrriterende at eg ikkje fikk brukt de nye hurra-ropene som eg hadde tenkt å lansere i forbindelse med cup-seier. I 2007 var det seriegull det hiten "tjokk og feit og full og seriegull" som regjerte. Det e jo poetisk nok og vanskelig å overgå, men eg tenker at en mer moderat versjon hadde vært mer inn i tiden i 2011, med lavkarbobølgen som henger over oss og sånn.. Ka med "blodsukker på null og NM-gull"? Eller vi kunne bare droppet både mat og drikke (la oss innse at det e et minefelt) og hoppet rett til helter fra vår historie "Sønner av Ole Bull tar NM-gull".Det passet kanskje ikkje supergodt til en fotballbegivenhet, og hvis eg først kunne velge ville eg kanskje vært mer nasjonal og gått for Hans Nielsen Hauge eller noe, men han var den eneste eg kom på som rimte. Det e kanskje rom for litt finpussing her, men eg får se litt på det og tipse Ålesund-supporterne i morgen..
Jaja, eg har no alltid syns at sølv e finere enn gull, det passer bedre til huden liksom, vi får bare leve på det å være nest best frem til 2012. Tap og vinn med samme sinn, det e jo bare en fotballkamp.. (Ikkje klikk då Eivind.. og Ronny.. og trolig en god del flere:-)