lørdag 19. november 2011

Bygge stort?

I kveld må eg dele en hemmelighet med dokkar. Eller, det blir kanskje en overdrivelse å kalle det en hemmelighet, mange vet dette om meg, men det ble på en eller annen måte mer interessant å omtale det litt mystisk her i starten:-) (Slutt å mas, Elisabeth..)Uansett, her kommer det: Eg elsker heltefilmer, og egentlig det meste som lukter av det. Ups, verden går under og det e kun Bruce Willis som kan redde oss, for han e så sykt god å bore olje.. Verden blir kjedelig nok tatt over av romvesner og det e kun Will Smith sine flyferdigheter og Leonard Heyes sine kløktige tanker som kan komme oss til unnsetning, og, suprise suprise - this becomes our independenseday! Underdogs som blir til helter, dårlige fotballag som vinner store turneringer, presidenttaler, store ord, store seire - det e deilig å se på!Urealistisk, usannsynlig, svart hvitt, helt konge. I dag har eg sett en sånn film, bare at denne handlet om en helt ekte helt: Nelson Mandela. For en mann. Han opplevde undertrykkelse, nakenhet og nederlag, han satt 27 år i fengsel, men han hadde en unik tro på at han, på tross av omstendigheter hadde bestemmelsesrett over sitt eget liv. Med murer rundt seg på alle kanter, og ingen utsikter og muligheter for frihet, holdt han likevel fast på disse ordene: "I am the master of my fate, i am the captain of my soul". Han bestemte seg rett og slett for å styre sitt eget skip, uansett omstendigheter.















eg har vært et par ganger i Frankrike og sett på de enorme, pompøse og utrolige katedralene der, og eg har undret meg over hvor lang tid det må ha tatt å bygge noe sånt, som for meg virker som et uendelig og nærmest umulig prosjekt.




Her har arbeiderne gått dag etter dag etter dag etter dag, de har holdt på med et prosjekt som for mange ikkje ble ferdig i deres levetid. Mange har hørt denne lille historien, men eg tar den med likevel, for den sier noe om perspektiv: Vi e på en byggeplass, der arbeidet foregår dagen lang, dag etter dag. En mann blir spurt hva han gjør på. Han ser opp fra arbeidet et øyeblikk og svarer: "Eg banker inn spiker." En annen blir stilt det samme spørsmålet og svarer noe sånt som: "Eg bygger en vegg." En tredje mann får dette samme spørsmålet. Han svarer med begeistring: "Eg bygger katedral!" Perspektiv..


Nelson Mandela var over 70 år før han ble president i Sør-Afrika, men hans byggverk begynte selvfølgelig ikkje i 1994. Han hadde bygget et helt liv før det, i det synlige og usynlige, i fengsel og i frihet, i latter og i gråt. Spiker for spiker, stein på stein, og til slutt ble det noe stort.
Det er selvfølgelig også mange gråsoner i denne mannens liv (som i de fleste andres liv), men eg tar ikkje de med denne gangen. For det første kan eg ikkje skryte på meg å ha tilstrekkelig innsikt i historien til å fange opp gråsoner:-) For det andre ligger mitt poeng et annet sted, nemlig her: Han hadde tro på at han kunne være med, ja faktisk spille en viktig rolle i å forandre sin verden, også gikk han for det! Han siktet høyt, mot det som grenset mot umulig, han ville bygge katedral.. Og nå kan vi se et helt annet Sør-Afrika.

Vi ser sporene av mange sånne helter i vår historie. Vi sitter på skuldrene til helter og kjemper som har banet veien, mennesker som har tatt tøffe valg, og som har bygget stort, ofte i det små.. Og dette e det som fasinerer meg aller mest: Det e fortsatt mennesker som forandrer verden. I 2011, med all teknologi, alle systemer, all nytenkning, e det fortsatt enkeltmennesker med drømmer og hjerte som kan skape forandring som virkelig har betydning for sine omgivelser. Jesus gav disiplene en umulig oppgave som sine siste ord på jorden: ALLE folkeslag. 12 disipler og kanskje noen flere på sidelinjen. Snakk om å sikte høyt! Snakk om å ha tro på et menneskes evne til å forandre! Kanskje e det sånn at i Jesus Kristus så har vi alle det som skal til for å forandre vår verden, i stort og i smått. Kanskje e det sånn at alle de små hverdagsvalgene, de små skrittene som virker som et usselt spikerslag, er en del av et stort byggverk.Kanskje e det sånn at når vi går sammen med han som er gitt all makt, og som har lovet å være med alle dager, då blir det umulige mulig?


Herren er med deg, du djerve kriger. Gå så sterk som du er..

5 kommentarer:

  1. Dette var INSPIRERENDE, Elisabeth

    SvarSlett
  2. La oss ikke helt glemme at grunnen til at Mandela satt i fengsel var at han var en terrorist...

    SvarSlett
  3. Eg kan nok absolutt beskyldes for å være ensidig her, ja. Eg lot meg inspirere av noen sider av et komplisert liv, der eg holdt meg unna det kompliserte:-)Eg ville nok ikkje omtalt det med samme ord som deg hvis eg skulle skrevet om hans handlinger i ANC, men eg e enig i at helheten i historien ikkje bør glemmes.

    SvarSlett
  4. Du flotte kriger! Utrolig godt skrevet, lisen :) tankevekkende, inspirerende og stort. Takk!

    SvarSlett
  5. Kjempebra. Dette stemmer veldig bra med det vi lærer på skolen her skal jeg si deg. Kanskje du budre komt og undervist en time her.
    -Siril-

    SvarSlett