Reddhare..

Då e helgen snart over og eg e tilbake i leiren. Eg har hatt en super helg der eg har vært på besøk hos min langt over gjennomsnittelig trivelige kompis Ronny, og hans flotte kone og datter.La meg fortelle dokkar noe om Ronny: Han har aldri vært i fengsel, han. Han har levd i 27 år som en lovlydig borger, har ikkje stjålet en eneste bil, eg tror ikkje han har sneket på bybanen en gang:-) Bra av deg, Ronny - du gjør ære på navnet ditt og trekker statistikken i riktig retning..

Eg har vært på møte i IMI-kirken i dag, der traff eg Kristin, Kjetil og Marit, de tok godt vare på meg, takk for det:-) Eg så også et annet kjent fjes, en eg har vært borti før:Torolf Nordbø, eller "han innante" som han og blir kalt.Folk syns han e veldig morsom her på jæren.. Eg var så uheldig en gang, at eg kom ut for å presentere han med feil navn på en barnefest på Lyngdal bibelcamp: Eg presenterte han som han nedentil.. Det kunne skjedd kem som helst, eg syns det blir flisespikeri å henge seg opp i sånne små detaljer, det e jo rett i nærheten av det som e riktig.. Likevel kjente eg at eg ble rød og varm i fjeset når eg så han i dag, og eg snudde meg fort en annen vei..

Visste dokkar at eg e fryktinngytende? Eg har egentlig levd i uvitenhet om det, men i dag har eg fått opp øynene for den siden ved meg sjøl. Eg tok toget fra Stavanger til Gandal i kveld, og derfra må eg gå en halv time til Vagleleiren. Det var mørkt og disete og eg kjente meg litt utrygg, noe som gjorde at eg var glad for at en (ca) 13 år gammel gutt med skateboard under armen gikk foran meg. Eg gikk med raske skritt for å holde følge med han, selv om vi strengt tatt ikkje hadde noen avtale om å gå sammen. Etter at vi hadde gått et lite stykke, begynte han å snu seg med jevne mellomrom og se i min retning. Han senket farten, eg senket farten.. Han gikk fortere, eg gikk fortere og vips, så begynte han å løpe mens han så tilbake på meg med frykt i blikket:-) Eg finner det ineressant, og tenker at min fryktinngytende fremtreden kanskje kan brukes til min fordel i ymse sammenhenger.. Spesielt i kombinasjon med min nyskaffede uniform. Når eg hadde mistet ryggen til min antatte kompis, gikk eg i 15 minutter til før eg reagerte på nøyaktig samme måte som han: Det var mørkt og guffent og eg begynte å løpe. Det fortsatte eg med helt til eg oppdaget en bil bak meg, rett ved vagleleiren. Inni satt selvfølgelig noen av mine medsivilister, og eg var rimelig avslørt.. Eller, eg har jo gitt uttrykk for å være en treningsnarkoman, så det kan jo hende de trodde at løpingen var motivert av noe i den retningen istedenfor frykt.. I kjole..:-) Eg håper på en noe nedsatt evne til å trekke slutninger.. Jaja, reddhare e kanskje bedre enn nr. 23.. Eller kasnkje de bare blir slått sammen.