Baksiden av medaljen..

Da var den første dagen over og eg har så mye latter inni meg at eg holder på å sprekke. Eg e i vagleleiren og dette e så morsomt militært! Eg e i militæret eg, eller iallefall en tøyseversjon av det.. Eg e ikkje lenger Elisabeth, eg e nummer 23, det e mye lettere å forholde seg til.. Rominspeksjon om morgenen, for å skjekke at arbeidsforholdene til vaskepersonellet er i orden.. Oppstilling i full uniform der det blir ropt ting som: Grunnstilling! Hvil! Tre av!

Vi har fått uniform utdelt i dag. Fra ytterst til innerst skal vi gå i kongens klær. Eg har allerede vært litt opprørsk på dag nummer en;-) Eg slo meg helt løs og tok på meg en stripete stilongs i 5 forskjellige farger, i stedenfor den vi fikk utdelt. Det var ingen som så det, men eg visste det og følte meg rampete og fornøyd. I morgen tenker eg på å lage et tøysete mattestykke av nummeret mitt. Eg har ikkje helt bestemt meg for å gjøre det enda, grensen må jo gå et sted for hvor crazy eg kan være:-)

Det var en festlig situasjon i den ene timen i dag. Det oppstod en diskusjon i forbindelse med den økonomiske situasjonen til de som ikke får dekket lønn i de tre ukene de er vekke. I den forbindelse sa mannen i front med stjerner på skuldrene, og eg siterer: «Dette e baksiden av medaljen.» Det var umiddelbart flere spørsmål som presset seg frem i alle som satt der. Finnes det en medalje i dette bildet? Hvilke metall er den laget av? Er det en forside på den, og i såfall, hvordan ser den ut? Skal vi sendes til Holmenkollen i to uker, siden han plutselig begynner å snakke om medaljer? Vi satt og beveget oss litt på stolene, helt til en tøff Askøyværing til slutt turde å uttale det vi alle tenkte i ord. Svarene som fulgte var unnvikende og vage, og sånn som eg forstod det, kan det oppsummeres i en setning: God mat i tre uker. Personlig syns eg eg aner noen skjevheter i medaljen, en ørliten ubalanse mellom forside og bakside, men husk, dette kommer fra nummer 23. Altså, en som er rimelig langt bak i rekken.. Nummer 23 «ut av rekken gå». Eg drømmer om å være nr 5, eller iallefall nr 8, men det er jo latterlig. Eg må si det til meg sjølv igjen og igjen: Elisabeth, du kan ikke være noe du ikkje e..:-)

Eg vil legge til at eg har vært en veldig trivelig tur hos familien Vågen i dag, sammen med mine skjønne venninner Mariann og Maria. De hentet meg og leverte meg tilbake til militæret på en ypperlig måte, og jeg fikk god kake, god kaffe, god lasagne og godt selskap:-) Nå må jeg komme meg i seng, men eg har følelsen av at det blir flere innlegg. Eg har en liten notatblokk der eg later som eg noterer, men egentlig skriver eg ned morsomme episoder som eg kan le av etter klokken 15.45..

Det blir ingen bilder på dette innlegget, men Heidi har lært meg at eg trenger bilder for å holde interessen oppe, så vi får se om det dukker opp noe etter hvert..