Fare FARE

Ja, då e det vel bare å sette igang å skrive om nattens begivenheter.. Ka har skjedd, tenker nok du med spenning (eg tar meg friheter på leseres vegne;-) Jo, det har vært uvær i Bergen. I natt våknet eg av et smell, eg kvapp ut av søvnen. Dette ordet skulle eg selvsagt dvelt litt med, siden det e litt gøyalt. Å kveppe, kvapp har kvuppet? Nei, vi må videre. Det var altså et helt sykt tordenvær i Bergen i natt, og eg tror det verste stedet å være var Møllendalsveien.I begynnelsen lå eg i min egen seng med dynen over hodet og hjertet i halsen mens eg tenkte: Eg e modig, eg e modig, eg e modig.. Men etter hvert som det hele utviklet seg til en slags trance-fest, der lyn og torden kom om hverandre, ble det til at eg gjorde det eneste logiske: Eg kastet meg ned på gulvet, lengst mulig under sengen og ble liggende i fosterstilling. Eg tenker jo i mitt stille sinn, i all hemmelighet at de som ikkje e redd for lyn og torden, og som ler litt og sier at "det ikkje e farlig", e av den enkle sorten mennesker. Eg tror ikkje de har gjort tilstrekkelige sikkerhetsvurderinger, de kunne trengt noe HMS-kursing. Det var faktisk, nemlig, faktisk 196 lynnedslag i Bergen omeng i løpet av den opplyste natten. Mitt hotte tips for disse noe uvitende mennesker: Fosterstilling og tårer, det funker hver gang.

For å gå litt videre kan eg fortelle at eg i morges hadde eg en treningsavtale med min vakre venninne Kristine. Vi skulle gå på en time som kaller seg for "body pump". Eg hadde per i dag aldri vært borti dette, noe som gjorde seg mer og mer synlig i løpet av timen. For et stress! Det var vekter som skulle løftes utallige ganger. Eg holdt ikkje følge, mildt sagt. Eg hoppet stadig over både nr fire, fem og seks, også kom eg gjerne inn igjen på nr syv. Ups, eg må visst bytte ut vektene mine når de andre har begynt med en øvelse. (Sånn lurte eg meg til mange flere pauser enn de andre.)I tillegg følte eg plutselig at eg fikk VELDIG vondt i håndleddet. Au, au, eg kan ikkje ta ordentlige armhevninger med dette håndleddet gitt. No e eg utrolig nok helt frisk, veldig rart.. Eg følte eg var lur og ubemerket, helt til instruktøren kom med denne uttalelsen: "Body pump, ikkje for alle, men for de med sterk viljestyrke." Der fikk eg den, og det var nok desverre velfortjent.

Eg har og hatt gleden av å være på konsert i dag, nærmere bestemt en korkonsert. Sånn til daglig syns eg at kor kan være på grensen til trøttende, mest fordi det e alt for mye masete gospel, men og av og til fordi stemmene flyter inni hverandre, eg fanger ikkje opp den ene stemmen, og da mister eg fort interressen. MEN, i dag syns eg det var stas å være på julekonsert med Seraf, rett og slett. Etter konserten var eg så heldig at eg fikk gå på en slags julemiddag med huskirken som eg e med i. Det var en på alle mater ypperlig kveld, deilig mat, gode folk, god stemning. MEN en ting har eg imot dokkar Escalon: Når man på menyen kaller noe for verdens beste ost, så skrur man rett og slett opp forventningene til en enkel sjel. Eg har smakt hvitost, brunost, skinkeost, kirsebærost, briost, gredost, krydderost, baconost, fetaost, ananasost, tomatost, ridderost. Ja, det var vel det. Og i dag fikk eg altså smake verdens beste ost. Og den var sykt dårlig, dårligere enn alle de nevnte faktisk. Så det var kveldens avbefaling. Men eg har smakt blåskjell i dag for første gang, og eg likte det, så no klatrer eg inn i de sofistikertes rekker.