mandag 10. desember 2012

Hjem til jul..



En sang som har hengt seg fast I ørene mine de siste dagene, er Maria Menas vemodige julesang: Home for Christmas. Den handler om relasjoner som er i ferd med å brytes, om smerten og ensomheten som ligger under overflaten for mange, og som forsterkes i julen. Lengsel etter fellesskap, skuffelse over at ting ikke ble som en hadde håpet. Julen er en tid der kontrastene kommer tydelig frem. Flere enn noensinne forteller om at de gruer seg til jul. Det som skulle være nærhet, godhet, glede og fred, ble ikke slik vi hadde tenkt. Isteden ble det avstand, fiendskap, tristhet og uro. Tiden for fellesskap er inne, men innsatsen er høy og fallhøyden er stor. Her ligger kanskje vår dypeste lengsel og vår største skuffelse: Å komme nær.. Nær hverandre og nær meg selv. Hvorfor er det så vanskelig å bli forstått, mottatt og godtatt? Og hvorfor er det så vanskelig å forstå, motta og godta seg selv og de andre? Smertelindring oppleves livsnødvendig i disse tider, i alle dets former. Men det fører bare med seg en dypere ensomhet. For hvor er mitt hjem, hvis jeg ikke lenger er nær mine nærmeste? Hvor er mitt hjem, når relasjonene hjemme er brutt?.. Hvor er hjemme hvis ingen rom i huset er trygge? Hvor er hjemme når jeg er alene i verden? Sukket fra Maria Menas sang kommer dypt innenfra, og det ligger i oss alle: «I want to go home for christmas.» Vi lengter hjem til jul, til det kjente, det trygge, det stedet der vi blir mottatt og ansett som nok, og i møte med disse forventninger har jeg ærlig talt problemer allerede i møte med meg selv.

Hjem til jul.. kanskje henger lengselen i dette sammen med julens sanne budskap? Kanskje skulle vi denne julen våge å lytte til den hviskende tonen fra Betlehemsmarkene: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Guds velbehag.»Mottatt. Velkommen. Nok.

Julens utspring, og historielinjens før og etter ligger her: Gud fikk et hjem blant menneskene. Han sa sitt store JA og AMEN til helheten av mennesket: Ånd, sjel og kropp. Begrensninger, gråt, latter, sinne, kjøtt og blod, fikk alt sitt JA og AMEN, der Gud selv steg ned i alt dette. Og den natten, i en stall i Betlehem, midt i dyrelukt og skitt, ble invitasjonen klargjort og sendt ut til alle mennesker: Invitasjon til fellesskap med den høyeste Gud, vår livgiver, vårt opphav.. Den lyder slik: «Kom hjem til jul, Elisabeth!»