Livet under vann

Eg e begeistret! Eg kan ikkje si noe annet. Det e bare så utrolig å være her, der alt skjedde, der man kan suge til seg historie og røtter i hver stein og hver plante. På et faktisk sted, midt i vår historie var det altså sånn at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud selv fikk et hjem blant menneskene. Han sa sitt ja og amen til helheten av oss, med alt det det innebærer. Sårbarhet, begrensninger, følelser, ånd, sjel og kropp. Han sa ja til det hele, han forente seg selv med oss, og det Gud har sammenføyd kan ingen menneske skille.. I dag har vi fått bruke tid i og ved Rødehavet, havet Gud åpnet for Israelsfolket. Det fantes ingen veier ut, de var presset opp i et hjørne, men Gud åpnet en ny og overraskende og umulig vei gjennom havetJ. No skal dokkar få se det litt under overflaten, for i dag har eg nemlig leid meg et undervannskamera, og selv om eg slettes ikkje e noen fotograf har eg kost meg stort med kameraet i dag. Midt i ørkenomgivelsene som omkranser Eilat, finner man altså en hel verden under vann. FOR en Gud vi har!

HELT latterlig!!

30 år gitt!

Noen ganger betoner livet seg sånn at man fyller 30 år. Dette e i og for seg et rimelig udramatisk tall, lite skremmende hvis du ser det på trykk. Egentlig ganske mykt og koselig med sine buede linjer. Det e ikkje som 44 eller 11 liksom, eller noen av disse andre spissformulerte tallene med bare rette streker. Likevel e det noe litt skummelt med det ass.. Og der gikk vi over i min nyeste rarhet: Eg har begynt å si ass! Ka e det for et merkelig ord, ka e det eg prøver å dra i land her? I tillegg vil eg helst gå med caps eller hue, hullete bukser, kan høre på Lars Vaular dagen lang og har egentlig stadig vekk lyst til å smugrøyke (i all hemmelighet) . Kalles det en 30-års krise? Eller bruker eg i overkant mye tid med de i trassalderen? I will never know..

Men no eltså dagen kommet, der eg fyller mine 30 år, og med standsmessig feiring i det lovede land. I dag har eg i tillegg fått lov til å gjøre noe av det eg liker aller best: Eg har tilbragt mye av dagen under vann! Snorkling i rødehavet, på en strand som viste seg å innehave skjulte skatter for en som liker å utfordre sine «holde pusten-ferdigheter». Eg har til og med fått meg en ny snorklevenn, en tilfeldig israeler som eg hengte meg på når eg ikkje turde å svømme på dypt vann aleine. Venner e et relativt begrep, eg ville nok ikkje kjent han igjen med klær og uten dykkermaske, men hvis eg traff han på gaten uten klær, med noen tøffe svømmebriller, skulle vi nok tatt opp tråden og blitt venner for livetJ. (Sant, ikkje les for mye inn i dette)

Ellers kan eg fortelle om noen andre spennende opplevelser fra vår festreise. Det hadde seg nemlig sånn at eg reiste fra Bergen og Ingjerd fra Oslo, også skulle vi møtes på Ben Gurion flyplass i Tel Aviv. Flaks som eg hadde kom eg levende fra den flyturen, uten at eg forstår noe av det i det hele tatt, men det blir en annen sak.. Får man får komme inn Israel, må man gjennom en passkontroll der man som regel blir spurt noen spørsmål om hvor man skal bo, hvorfor man er der osv. Dette skjedde også med meg, kl var halv tre på natten og eg var i et lystig lune, kanskje handlet det om at eg var særs glad for å være på bakken igjen etter en lang flytur, eller kanskje fordi eg e en rangler av hjerte. Uansett, en dame helt uten mimikk spurte meg alskens spørmål, der eg etter hvert innså at eg hadde dårlige svar. «Du har vært her mange ganger før, kjenner du noen i Israel?» Ehhh, nei.. Man kan jo lure på koffor eg ikkje har giddet å bli kjent med noen hvis eg e så glad i dette landet som eg later sånn. Eg stilte meg spørrende til mine egne svar egentlig. Videre fablet eg om at eg egentlig reiste sammen med en venninne, men hon kom med et fly fra Oslo, vet ikkje helt korti hon lander, vet ikkje helt kor flyet honnes kommer fra. Vet ikkje helt kor vi skal bo i natt, vet ikkje helt korti flyet mitt går hjem igjen.. Eg begynte etter hvert å se situasjonenen utenfra, og da ble det urkomisk. Det vil si, for meg, ikkje for damen i skranken. Hon sendte meg strengt videre til avhørsrommet, der eg ble grundig forhørt inne på et lite kontor med en sykt streng mann og et kamera som filmet alt eg sa. Man skulle jo kanskje tenke at alvoret i situasjonen kunne sunket inn der, men for meg i det gitte øyeblikket ble det bare enda mer fornøyelig, for når eg hørte på mine egne svar, ble eg plutselig gjort om til verdens mest mistenkelige person, som prøver å lage et uskyldig kover. «Jobber i barnehage» (liksom), men egentlig trekker i trådene både her og der. Eg måtte bite meg i leppen, og kom med fniseutbrudd mens eg snakket. Skjerp deg Elisabeth!

Her er et lite innblikk i vår ferie så langt:

Vi var husløse første natten, der vi vandret gatelangs, og ikkje hadde noe sted å hvile vårt hodet. Det e så bibelsk!

Men her ble vi boende, på en dorm, som to ungfoler på 20. Austrian hospits, det kan anbefales! Her fikk vi oss to gode venner, en som snakket pittelitt engelsk, og en som egentlig snakket flytende, men hun foretrakk å snakke tysk med oss, sånn at vi kunne ha den gode samtalen litt mer hemmelighetsfullt.

Gulvplass på busstur fra Jerusalem til Eilat. Her e naboen. Litt freidig å ta bilde, men eg e litt freidig..

Også kommer den viktigste diskusjonen til slutt: Campingvogn – E det superlurt og sjarmerende (husk at eg har bursdag), eller e man då et sosialt utskudd som lever for allsang på grensen? Kjør debatt!

Ingjerd tør å være uenig med...

BURSDAGSMONSTERET!!

Sommer

Norge altså! Eg får lyst til å ta på meg bunad, finne frem ostehøvelen, bindersen og et bilde av Ivar Åsen, mens eg synger «mellom bakker og berg ut ved havet». Eg kan ikkje gjøre annet enn å takke og bukke etter sommerens eventyr: Spektakulære naturopplevelser, glimrende reisefølge, gjestfrihet fra fjern og nær – GOD stemning!

Det hele startet med at alliansen Kleppa-Ludvigsen satt seg på sykkelsetene på Sandvikvåg i slutten av juni, der vi galant hoppet over de fire første milene fra Bergen til Halhjem, uten å sjenere oss. (De som har problemer med dette får ta det opp med noen andre, noen tilfeldige på gaten eller noe, så lenge dokkar ikkje plager oss med det:) Mange stilte seg spørrende til jevnheten i alliansen som ble inngått, der den ene kan fremstå som hakket mer sportslig enn den andre. Kem som e den ene og den andre i dette bildet e no hips om happ, dette blir spekulasjoner. Men eg hadde to kort i ermet: Et mykt sykkelsete og en TØFF hjelm.. Luringen fra MX-sport, som prøvde å sjarmere meg med sin joviale Sunnmørsdialekt (og greide det) og sine teorier om at mykt sete+ sykkelbukse= beinfrysing, han tok feil rett og slett. Syklingen gikk som en lek, og selv om eg ikkje tror noen hadde blitt særlig imponert over hverken etappelengde eller fart, så må eg si at vi var fornøyd med egen innsats. Ikkje en pungtering, ikkje et blått øye, bare en bil som viste fing til oss..

Eg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som huset oss i løpet av turen; Familien Espelid, takk for en varm dusj og en perfekt dupp på sofaen i Haugesund. Familien Vågen Waaler, takk for god mat og overnatting i Stavanger! Randi, her e det bare et ord å si: KIK (vi ler så hardt at vi bommer på tastaturet når vi skal skrive LOL). Og sist men ikkje minst: Tor Ingvald Lauvrak, som laget en dag for oss på Bore som kan sammenlignes med 17. mai (den gøyeste dagen i året for Elisabeth), og aktivitetene var deretter. Det var line, trampoline, balansebrett, enhjulssykkel, pil og bue og longboard. 17.mai-moro og hurra-stemning til lang på natt, noe som endte med et stort hull i buksebaken til unge Ludvigsen når hon skulle tøffe seg uten scills på longboardet, men pytt sann..

Sørlandet leverte, med sommervær, godt selskap og et fint Oase-stevne. Eg håper utvilsomt på å gjeste både Ny hellesund og Flekkerøya igjen om ikkje lenge, men det spørs om det blir så mange flere speeddater for min del (uten å gå så mye mer inn på detJ). Den siste uken i ferien ble desserten, med kajakktur i Fitjarøyene: Blikkstille hav, utesoving, bading, stormkjøkken, fisking, supervær – LATTERLIG flaks og helt vidunderlig. Miriam= den beste og mest pedagogiske gymlæreren i Norge..

Sommerens innkjøp ble den merkelige samlingen av fiskekniv og høyhelte sko. Når eg e ferdigmed livet som eremittkreps i fjæren, kan det nemlig hende eg skal bli en sånn urban 30-åring, som går elegant bortover i sine heler og sin dressjakke. (Ingenting tilsier at dette skal skje, men så lenge det e uprøvd e det fortsatt håp.)

Sommeren fortsetter fra Milde for sånne som jobber i Blomsterdalen, der hyttetur med familien Ferstad e på programmet. Dette kommer nok som en overraskelse for mange, men de e faktisk greie folk..
Helten i strømpebuksen e en fest. Men han e noe kresen når det gjelder humor (eg liker jo raushet, så eg blir litt betenkt) Han ler  veldig av doble konsonanter, men her e det slettes ikkje alt som holder mål.. En B eller en L e ikkje gøy, men dobbel K e hysterisk, hvis det kommer i slutten av et ord vel og merke, og med riktig antall stavelser. Noe annet blir platt og uintelligent..

Hatten av for Henri Nouwen!

Hør disse kloke ordene om Ekteskap og kjærlighet! Ajajaj, han der Henri Nouwen altså! Teksten nedenfor er utdrag fra boken "håpets såkorn". La deg utfordre:-)

En bolig for Gud
Ekteskap er ikke en livslang titrekning mellom to individer, men et kall til to mennesker til sammen å vitne om Guds kjærlighet. Basis for ekteskapet er ikke innbyrdes hengivenhet, eller følelser, eller de sinnsbevegelser og lidenskaper som vi forbinder med kjærlighet, men et kall, en utvelgelse til sammen å bygge et hus for Gud i denne verden. Til å bli lik de to kjeruber som bredte ut sine vinger over Paktens ark og slik skapte et rom der Jahve kunne bo (2. Mosebok 25, 18-20; 1. Kong. 8, 6-7).
Et ekteskap er et forhold der en mann og en kvinne beskytter og nærer den indre helligdom i seg selv og i den annen og mellom hverandre, og bærer vitnesbyrd om dette ved den måten de elsker hverandre på.. (…)
Ekteskapets virkelige mysterium er ikke at en ektemann og en hustru elsker hverandre så høyt at de finner Gud i hverandres liv, men at Gud elsker dem så høyt at de mere og mere kan oppdage hverandre som levende påminnelser om Guds nærvær. De føres faktisk sammen som to hender i bønn, rettet mot Gud, og slik danner de et hjem for Gud i denne verden.

Kjærlighet forutsetter total avrustning
Kjærlighet forutsetter en total avrustning. Et møte i kjærlighet er et møte uten våpen. Kanskje avrustning i møtet mellom individer er vanskeligere enn internasjonal avrustning. Vi er så flinke til å skjule våre revolvere og kniver, selv i det mest intime forhold. Et bittert gammelt minne, en vag mistanke om motiver, eller en liten tvil kan være like skarp som en kniv vi holder bak ryggen som forsvarsvåpen i tilfelle angrep. Kan vi overhode møte en venn eller fremmed uten noen beskyttelse? Blottstille oss selv for en annen i all vår sårbarhet? Dette er spørsmålet. Er mann og kvinne i stand til å utelukke makten fra sitt forhold og bli fullt ut tilstede for hverandre? Når soldaten setter seg ned for å spise, legger han fra seg våpenet, for å spise betyr fred og hvile. Når han strekker ut kroppen for å sove, er han mere sårbar enn noen gang. Bord og seng er de to steder for intimitet, hvor kjærlighet kan åpenbare seg i svakhet. I kjærlighet legger menn og kvinner av alle former for makt, omfavner hverandre helt uten rustning. Deres nakne kropper er bare et symbol på total sårbarhet og disponibilitet.
Hvis det fysiske møtet mellom mann og kvinne i samleiets intime akt ikke er et uttrykk for deres totale overgivelse til hverandre, har vi ennå ikke nådd de svakes skapende fellesskap. Ethvert seksuelt forhold med innebygde reservasjoner, med mentale forbehold eller tidsbegrensninger, tilhører fortsatt den struktur hvor man bemektiger seg. Det betyr: «Jeg vil ha deg nå, men ikke i morgen, jeg vil ha noe av deg, men jeg vil ikke ha deg.» Kjærlighet er uten grenser. (…)
Når deres forhold får vokse varsomt frem, slik at mann og kvinne kan legge alle våpen ned og bli fri, blir det de gir også til-givelse, deres nakenhet vekker ikke skam, men et ønske om å dele, og deres ytterste sårbarhet blir margen i deres felles styrke. Nytt liv fødes av total sårbarhet- dette er kjærlighetens mysterium. Makt dreper. Svakhet skaper. Den skaper autonomi, selvforståelse og frihet. Den skaper åpenhet til å gi og å motta i gjennsidighet. Og endelig skaper den den gode jord hvor nytt liv kan komme til full utvikling og modenhet. Dette forklarer hvorfor det beste vern for barnets fysiske, psykiske og åndelige helse ikke i første rekke er den oppmerksomhet det mottar, men foreldrenes uinnskrenkede kjærlighet til hverandre.

Sweet sister!

Dette e et bursdagskort. Selvfølgelig. Det burde jo være unødvendig å forklare, men det virker av og til som om noen må ha ting inn med tesje. I dag e det 18. januar, og det har seg sånn at min søte søster i dag har levd i nøyaktig 25 år, og det har vært fabelaktig å følge hon denne tiden, se hvordan hon år for år har blitt et år eldre. Tenk på det Titti, at i fjor på denne tiden var du bare 24. Du verden som tiden går..Husk: Du må alltid beholde barnet i deg. slutt aldri å leke. Du er ikke voksen før du tør å være barnslig. Når katten er ute danser musene på bordet. Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli. Gå over bekken etter vann. God dag man økseskaft. Det ligger mye visdom her..

Titti har, som de fleste av oss andre hatt både oppturer og nedturer i løpet av sine 24 år i denne verden. Livet kan være tøft for både store og små, og noen ganger føler man seg for eksempel lurt inn i en dårlig avtale angående lørdagsgodt. Eg kan jo ikkje ta på meg skylden for at du som 5-åring ikkje stod på krava i forhandlingene, der må jo du ta selvkritikk, ansvar for egen læring. Det var og en viktig læring for deg når eg klippet alle barbiene dine. Det eg ville lære deg var at det går an å klippe i noe annet en papir. Det vet du no, men eg e redd for at hvis metodene hadde vært annerledes, så hadde du aldri fått med deg "the way of the world". Du syns kanskje det var irriterende å være min personlige tjener i noen år, men la meg fortelle deg en ting: Det e i motstand vi blir sterke. Hvordan er det en diamant blir til, jo nettopp: ved sterkt trykk over lengre tid:-)

Og se på resultatet, vi kan jo alle være enig om at det e helt strålende! Makan til mild, varm,vakker og gøyal kvinne finnes jo ikke på denne jord..
Gratulerer så mye med dagen kjære søster! Eg e så glad i deg at det nesten ikkje går an:-)