Å glede stor!

Det e så digg med jul! Mat, spill, god stemning og verdens søteste lille ettåring som e utspekulert, beregnende og deilig! Han deler ut smilene sine med imponerende bevissthet og hvis ikkje foreldrene hadde sendt oss strenge blikk, hadde vi bete (bitt, boten, biti) på kroken alle mann og gitt han riskrem til det tøt ut ørene:-) Eg e definitivt sjarmert..
Se på han då!!

Ka har julen bestått av for deg, kan du jo spørre. Å, takk som spør,no skal du høre. Den har bestått av ymse moro med leksikon. OG det e jo unektelig en fest å høre min far fortelle om Moldova ut i de små timer. (Følte du at det var en ironisk tone her, pappa? Då må du ha misforstått:-) Vett og vedding ble julens overraskende vinner, til og med Eirik fant det fornøyelig. Snop, mat, inneluft, juletregang der eg gikk til nye lengder for å skape enda mer klam stemning enn det mine brødre opplever at det e fra før av. Her må eg ta selvkritikk, susseland var unødvendig:-) No må eg jo ikkje glemme det staselige selskapet hos Ferstad, der fotballspill var på agendaen. I all hemmelighet mistenker eg pastor Gunnar for doping, eller iallefall penger under bordet, men dette e selvsagt noe eg aldri ville kringkastet på internett...
Noen av oss trosset vær og vind onsdag kveld, der vi fant fram skøytene og hev oss ut på isen på Slåtthaug kunstisbane. Det ble en lett match for laget Hansen -Ludvigsen, ikkje for å skryte altså, men ekteparet Ferstad ble knust. I all ydmykhet selvsagt.(Kanskje eg skal bli en profesjonell hovør. Kler det meg? Eg følte meg iallefall veldig sjarmerende no..)
Eg fikk den store gleden av å besøke familien Ferstad i går, der eg skulle se Tour de ski med Eirik. Det kan hende at Eirik ikkje helt opplevde at den var det dagen handlet om, eg må bare bekjenne og erkjenne at eg rett og slett har lett for å bli distrahert. Av snop.. Av prating.. Av fine folk.. Og ikkje minst: Av Travel IQ Challenge! For et spill! Eg fikk så vidt med meg resultatene på gårdsdagens renn, Eirik måtte spørre om tillatelse til å gå ned for å se ski et annet sted. Eg gav meg ut for å være en alliert, men eg innrømmer det: Eg var et forstyrrelsesmoment. Men eg koste meg noe voldsomt som forstyrrer og eg gjør det gjerne igjen:-)Dette var altså FØR meg og Ragnhild begynte å spille Traveler IQ, for etter eg var bitt av den basillen var eg helt stille i tre timer. Og hva dette spillet angår, sender eg skulene blikk til både Steinar Dale Wessman og Kristian Lande. Eg syns de øvre poengsummene både på Europa og Asia e unaturlig høye, og beskyldningene står i kø hos meg. 1. De utgir seg for å dra på misjonsturer rundt omkring i verden, men sitter egentlig bare på et rom og spiller. Når eg tenker meg om så eg ikkje så mye til Kristian når vi var i Tsjekkia sammen.. Andre later som om de har fått familie: "Eg har ikkje tid no, dette småbarnslivet e så travelt." Livet kan jo fort oppleves som travelt når man først har begynt å plassere steder i Asia:-) 2. De sitter med uante kunnskaper innenfor feltet data, der de har vært inne og kodet, sånn at tallene e blitt skiftet om. Der det stod navnet "Elisabeth Ludvigsen" har de satt inn sine egne bokstaver. Akkuret på en prikk det eg vil kalle for frekt. 3. De har kontaker i høye posisjoner, og bruker dermed sin innflytelse på det de ser på som viktigst, altså Traveler IQ Challenge. Her kan eg jo bare spekulere, og eg kunne jo fortsatt i det vide og det brede tydeligvis. Men det kan jo godt hende at noen finner det litt snodig at eg foredriver sånne spekulasjoner, spesielt om folk eg ikkje kjenner så godt. Eg e hjertens enig, det ble veldig spesielt. No gir eg meg. Eg kan heller vise frem den fine lysestaken eg fikk til jul.

Og den dekorative globusen eg har fått meg. Pynt, and you learn a litle something too:-)

Gledelig jul mine venner!!

Då senker julefreden seg snart hos familien Ludvigsen.. Eller, eg skal iallefall snart falle i en fredelig søvn. Støvsugerlyden summer i naborommet og det e min beste sovemedisin. Eg må bare slå fast at eg ikkje har vasket golvet, eg har ikkje børi ved. Eg har ikkje satt opp fugelband og ikkje pyntet tre. Men eg HAR laget tre forskjellige typer is og litt lasagne til min utrolig flotte familie. La meg dele en hemmelighet med dokkar, siden det e jul: Eg tror ikkje det finnes noe som eg syns e kjekkere enn når alle e samlet sammen (det ble noe rart der, som om man kunne bruke kostebrett) som familie. Eg var av det slaget som gledet meg til og over reinværsdagene på hytten, for då ble mine brødre presset til å være med meg i en hytte på 36 kvadrat. Eg synes og det var helt topp de gangene vi var ute på reise og ikkje rakk fergen. Utad latet eg som eg syns det var irriterende, for å være med i gjengen av irriterte liksom, men inni meg var eg strålende fornøyd. Bilen var jo enda mindre enn hytten og det var bare å finne frem kortstokken eller vitsene, eller hakkespettboken til Øystein... Uansett så ble det stas, for meg:-) Andre syns kanskje det var bortkastet tid, men for meg var det bonustid med mine supertøffe brødre. Eg må jo bare innrømme at eg fortsatt liker mine brødre like godt, ja faktisk hele familien, bestående av både gamle og nye medlemmer. Eg gleder meg fortsatt veldig over det å få være sammen og ser frem til en god juletid! Eg satser på at Eirik peirik ikkje lurer oss opp i stry dette året også, men at det blir en jul full av spill og moro, med en skøytetur her og der.

Eg må komme med nok en innrømmelse. Det kan tenkes at det mangler noe i julekrybben på Karmel bedehus. Det blir jo dumt å spekulere lenge i dette, men det bare kan hende, liksom. Eg skulle fortelle en historie på grøtfest i barnehagen og eg tenkte at eg trengte noen rekvisitter. Eg brukte de ikkje, men ser en liten mulighet for at de ble glemt inne i barnehagen. Snodig, veldig ulikt meg på mange måter. Men eg syns det blir pirkete å skulle henge seg opp i at noen småfigurer mangler når man har både stall, sau, vise menn + Josef og Maria AND THE DONKY. Her må man gå i seg sjøl og være fornøyd med det man har: A DONKY! Eg tror ikkje det kan være så mange som merker at det mangler en liten hyrde og et lite barn, i så fall e de veldig detaljorientert, ja på grensen til det usjarmerende..

MEN tenk at det e sant! Tenk at Gud ble menneske, tenk at han gjorde seg liten og svak, tenk at han gikk veien fra krybben til korset, tenk at han tegnet meg i begge sine hender, tenk at han sier til meg: Elisabeth, det var for deg! Så nært er julens budskap, nært og livsforvandlende: Jesus - barnet i krybben - ENESTE navn som kan frelse.
"Men har du sett jesus som døde på korset, som sonet for din skyld og lindrer din nød. Har du sett Jesus som stod opp av graven med håp om et nytt liv og seier over død!" TENK AT DET E SANT!

Gledelig jul!

GULL

Det gikk like til gull i Brasil, for en innsats av jentene! En fest fra begynnelse til slutt. Eg må ta av meg hatten for hele laget, men spesielt for Katrine Lunde Haraldsen. Tenk at hun, helt frivillig tar på seg en sånn oppgave. Poenget e å være skyteskive liksom, stå i veien for flest mulig baller som kommer susende i en syk fart. Eg må si eg syns det e litt spesielt, men sykt imponerende!

Eg må jo nevne at eg i løpet av helgen har fått med meg et ytterst trivelig julebord, med gamle gode venner. Eg må jo bare bite i det sure eplet og innrømme at Pekki sin kalkun var hakket bedre enn min dette året. Det FINNES en forklaring på dette,og den handler ikkje om at noen kan røve til seg tittelen mastershef. Det handler mer om at eg blir fort distrahert. Dette SKAL du lese og grunne på i ditt hjerte unge Otteren: Eg måtte foreta kirurgisk inngrep på min fulg. Din var frisk som en fisk, og her skjønner jo alle at utgangspunktet var urettferdig. Det har seg nemlig sånn at en kalkun kommer med en plastpakke med innvoller, som ligger inni hulrommet, og dette må taes ut før kalkulen blir plassert i ovnen. Ulykken var ute og det var noe mystisk som hadde skjedd med innvollene mine.(Den setningen har eg ikkje verken sagt eller skrevet før tror eg:-) De satt fast, var for store, og eg måtte bruke all min kløkt for å løse problemet, der eg tok ut en og en organ som den brilliante kirurgen eg e. I TILLEGG Pekki, så var det ikkje bare fulglen med innvollene eg måtte forholde meg til, neinenei. Eg hadde en annen fulg i hus samtidig. Det var nemlig komt seg inn en fugl på vaskerommet. En liten rakker, som ble helt vill i nikkersen når eg åpnet døren. Og det ble egentlig eg og. Eg fikk veldig stress og tårene og fosterstillingen var like rundt hjørnet. Så DERFOR gjorde eg den pittepittelille feilen å steike kalkunen feil vei i ovnen, sånn at steiketermometeret ikkje spratt ut og sånn at det ble en litt sånn geleaktig konsistens på den siden der kjøttet e. Det e sånn som skjer. MEN, det ble likevel god mat og god stemning. For en fin gjeng! Og for en morsom Heidi!

Den dag i dag har eg vært på en helt vidunderlig konsert med Garness i Korskirken. Vakrere røster har eg aldri hørt tror eg, og eg tror forsåvidt ikkje eg har sett noe vakrere heller. Disse to ultravakre søstrene bare KAN musikk i sin helhet og får det til å høres lekende lett ut. Eg e begeistret! Men det e en ting eg blir litt stresset av på konserter, som og skjedde på denne: Ekstranummer. Eg blir litt brydd og flau i møte med dette konseptet. Å nei, der går de ut også vet alle at de skal komme inn igjen. Eg blir usikker, vet ikkje om eg skal sitte eller stå og heller ikkje kor eg skal holde hendene. Bør eg begynne å ta på meg jakken for å være med på skuespillet liksom? De later som de e ferdig, skal eg late som eg tror på de? Her e det for mye utrygghet for en jente som meg. Eg tror eg må slå fast at eg syns ekstranummer e masete og litt klamt.

Det må jo og nevnes at dette er sorgens dag, dagen der Miriam har flyttet ut fra huset i Møllendalsveien. Miriam som har hjulpet oss å holde tritt med Home and away, Miriam som forteller de gøye historiene. Miriam som e huslig og flink, Miriam vårt alibi i fotballverden, med alle pokalene. Miriam supertrener, juvelen i smykkeskrinet. Miriam den kule, som blir kalt ved etternavn, noe eg alltid har drømt om, fordi det indikerer at du også har et tall på ryggen. Miriam griseredderen, hon som e god på alt, hon som kan få alle til å le. Miriam alles venn, den som kan hjelpe til med det meste, den som har kontroll, den som har bil. Miriam, hon som spilte bass i det kjente bandet Herlega london som lå høyt oppe i begynnelsen av 2000-tallet. Miriam som har besteget de høyeste fjell og vært over alt. Miriam den vakre, Miriam musikkjenneren. Miriam underholderen - Vår alles kjære Miriam Kleppa. Det har vært en sann glede:-) No vet eg at du gremmer deg og rister på hodet, så eg stopper her også snakkes vi tirsdag eller onsdag:-)

hit og dit

Då e vi alt komt til 16. desember, eg har i løpet av den siste uken vært på ulike festligheter med min søte søster, eg har feiret Lucia i et trivelig lurveleven, hatt kvinneforening, vært syk, blitt frisk igjen og i den forbindelse sett alle episodene av P3-Live som damen til ulike kjendiser på nrk -nettv (og i DEN forbindelse igjen lo eg masse)..

Ukens overraskalse var et svært så trivelig Lucia-tog som kom på døren, vakre og hvite, med vakker sang, deilige lussekatter, med og uten bart:-) Her ble eg så inspirert at eg inviterte hele gjengen inn på kakao, med helt urealistiske forventninger om hvor langt en liter melk kunne rekke, der eg og mitt besøk allerede hadde drukket opp mesteparten. Flaks at toget skulle videre til andre, viktige besøksposter.

Ukens hverdagshelt må nevnes, en tittel som stadig vekk passer om min egen mor. Det hadde seg sånn at eg overnattet hjemme hos mine foreldre fra mandag til tirsdag, noe eg gjør støtt og stadig. Tirsdag morgen skulle eg ha tidligvakt, og stod dermed opp kl 06.20, noe eg syns e plagsomt tidlig, men det må til. Eg gikk inn på kjøkkenet, og vips, der stod mamma med RYKENDE FERSKE rundstykker, til Lucia-frokost i barnehagen. Og dette kan faktisk kalles en typisk situasjon, tenke seg til, for en dame! Som vanlig ble det til min fordel og eg fikk et luftig, ferskt rundstykke til frokost, laget av en av Norges beste bakere - digg start på dagen. Andre hverdagshelster denne uken e jo selvfølgelig guttene som skal redde bryggen i Bergen fra å gå under.. spunten.. Vannet skal altså IKKJE under noen omstendigheter gå under spunten, det e veldig dumt hvis spunten blir våt. Ingenting må bli spuntret, nei vi skal ikkje ha en eneste spuntring. Det som tidligere spant eller spuntret må avspintres. At vi kan holde spunten unna alt det våte takk:-) God innsats, gutter.. (Var det veldig tydelig at spunt og alt som har med dette å gjøre e ukjent farvann for meg?)

Ukens sjarmør e en liten rakker i barnehagen, på ett og et halvt år. I dag har eg bare fnist og ledd på jobb, fordi denne luringen har tøyset, blinket og flørtet med meg rett og slett. Det slår meg at det kan høres ut som at eg e noe underernært på alt innen begrepet flørting, når eg bruker det på denne måten. Men det blir unødvendig å gå mer inn på det:-). Poenget: FOR et sjarmtroll, eg fniser litt endå faktisk.

Lørdag i desember

Da e julen komt til heimen. Lysene e på bordet, adventsduken e lagt på og blomstene e kjøpt inn. Julemusikken flyter i bakgrunnen og eg KOSER meg. Akkuratno e det "Mary did you know" eg har gleden av å høre på, og eg kan med undring si ja og amen. When you kissed your litle baby, you kissed the face of GOD. Tenk på det! Gud ble menneske, på den mest sårbare måten, som et lite barn. Når Maria kysset ansiktet til sin nyfødte gutt, kysset hun Gud den allmektiges ansikt! Det e ufattelig men sant. Jesus var hjelpeløs, liten, avhengig av nærhet, av mammas bryst, av mat og varme. Jesus fikk sine første tenner, gikk sine første skritt, falt, reiste seg igjen, gråt og lo. Jesus måtte lære seg å snakke, og det kan godt hende han byttet ut bokstaver og snøvlet, på herlig barnevis. Hjelpeløs, sårbar og liten og samtidig GUD. Det e så uforståelig nært, så konkret og tilgjengelig. Også er julens budskap så vidunderlig stort, fordi veien gikk fra en fattig stall til et smertefullt kors, der julens ord ble til den grensesprengende sannheten: Fred! Fred som overgår all forstand. Død ble til liv- for et håp, for en GLEDELIG JUL!:-)

Mitt hjerte alltid vanker
I Jesu føderom,
Der samles mine tanker
Som i sin hovedsum
Der er min lengsel hjemme,
Der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
Velsignet julenatt.

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

I dag har eg gjort noe eg ikkje har gjort på mange år: Eg har rett og slett sovet til klokken 12! Det e helt voldsomt, men det var deilig og. Eg slo meg helt løs i går, nemlig. Vi hadde et deilig julebord med de deilige folkene eg jobber med, der Silvia den skjønne hadde disket opp med de herligste retter. Etter det hadde meg og Anne May nachspiel ut i de seine nattetimer, der det gikk vilt for seg, uten at eg skal gå mer inn på det(rett og slett fordi det ikkje e helt sant, men trivelig var det:-)

Videre skal eg bare nevne to raske ting som eg syns e litt muntre før eg gir meg her. 1. Smørkrisen. Eg syns den e gøy å tenke på av og til. Eg tenker ikkje så veldig ofte på det, det e ikkje det første som dukker opp når eg våkner. Men tanken har vært innom det av og til og då har eg smilt litt, og samtidig lurt på kem som kjøpte det pent brukte smøret på finn.no. Også lurer eg på om eg skal legge ut leverposteiboksen eg har i kjøleskapet. Eg har bare spist litt av den og det e bare pittelitt smulerester oppi den, men eg kan ikkje forstå at det skal spille noen rolle..
2. Konseptet palindromer. Ord som blir det samme forlengs og baklengs. Det e noe gøy med det.. Selv om eg e av den oppfatning at når de først lager et så rart ord, så kunne det godt vært en del av konseptet, altså likt forlengs og baklengs, for å sprite det opp litt. Men eg skal ikkje dvele ved det.

Det må jo nevnes at eg har hatt et ytterst trivelig besøk i dag, nærmere bestemt av Ingrid og kristine + noen flere på snarvisitter av ymse slag. Det hadde seg nemlig sånn at eg har kjøpt meg noen nye servietter, som rett og slett var så sjarmerende og inspirerende at det fikk meg til å satse stort, eg gikk for biff og hjemmelaget is. Og all mulig slags julekos (her blir det viktig å holde tungen beint i munnen og for all del ikkje bytte ut forbokstaven med en p, det blir på mange måter uheldig. Og dette klarte eg på en ypperlig måte no, det ble rett og slett ingen problem.. Nok mas no, Elisabeth.) Det ble The holiday, klementiner og god stemning rett og slett.

FRED være med dere mine venner.

Å skjønne vinterdag!

Då var den første snøen her og det e så deilig! Eg føler meg som en liten unge.. Det e en ting eg syns e en blanding mellom fasinerende og sjarmerende og det e rett og slett hvordan byen vår reagerer på snø. Hvert år e det snøkaos når den første snøen kommer. I dag var bussen min tre kvarter for sein til Birkelandskrysset, ingen kom seg noe sted, vi måtte gå bak i bussen for at den skulle komme seg opp en liten helning. Bergens møte med den første snøen var i år som i fjor: Ups, snø?! Også i deseber? Pussig, det var eg ikkje forberedt på i det heletatt.. Man kan jo spørre seg noen spørsmål i denne forbindelse: Er det noe rart med at den første snøen alltid er en overraskelse? Kanskje ikkje, eg liker jo ofte overraskelser, spesielt i oboyglasset mitt. Men det e akkurat som om eg har hørt noen vage rykter om noe som kaller seg for værmeldingen, men det kan godt hende det e ugreit å komme trekkende med dette.. Det neste spørsmålet eg forsiktig vil trekke frem e dette: Takler bilene i Bergen snø dårligere enn bilene andre steder i landet? E det rett og slett helt andre bilparker, eller e det andre sjåfører? (Her har jo eg mulighet til å skyte i alle retninger siden eg ikkje har lappen). Uansett, snø e gøy og eg har kost meg.

Eg fikk gleden av å ta turen til Fløyen i kveld, der meg og Magnhild hadde en vidunderlig kveldstur i lysløypen. Hodelykten var på plass, piknikteppet var på plass, kakaoen var laget og klementinene ble hentet frem. Men det som viste seg å bli en festavslutning på kvelden er dette: På Skansen traff vi på en livlig gjeng av pensjonister som hadde vært på en avlutning borte i en låve i nærheten. Dette var friske fruer og forsåvidt herrer som inkluderte oss fint i gjengen. Det var som å høre Herman og Kondrad i Ylvis 3, helt supert. Men det eg likte best av alt var turen ned, der det ved fler anledninger ble ropt mellom setene: ER (med trykk på E-en) småtøsene fortsatt med oss? Her var altså eg en av småtøsene, og eg kjente på at eg trivdes i den rollen. No må du for all del ikkje misforstå din luring, det er ikkje en rolle eg til daglig tar meg ut i, men akkurat denne spesielle kvelden, i denne spesielle anledningen var det deilig å være en småtøs og eg lo og koste meg.. I morgen blir det trolig skitur på meg igjen, i halv seks tiden. Vil du være med så heng på..

Fare FARE

Ja, då e det vel bare å sette igang å skrive om nattens begivenheter.. Ka har skjedd, tenker nok du med spenning (eg tar meg friheter på leseres vegne;-) Jo, det har vært uvær i Bergen. I natt våknet eg av et smell, eg kvapp ut av søvnen. Dette ordet skulle eg selvsagt dvelt litt med, siden det e litt gøyalt. Å kveppe, kvapp har kvuppet? Nei, vi må videre. Det var altså et helt sykt tordenvær i Bergen i natt, og eg tror det verste stedet å være var Møllendalsveien.I begynnelsen lå eg i min egen seng med dynen over hodet og hjertet i halsen mens eg tenkte: Eg e modig, eg e modig, eg e modig.. Men etter hvert som det hele utviklet seg til en slags trance-fest, der lyn og torden kom om hverandre, ble det til at eg gjorde det eneste logiske: Eg kastet meg ned på gulvet, lengst mulig under sengen og ble liggende i fosterstilling. Eg tenker jo i mitt stille sinn, i all hemmelighet at de som ikkje e redd for lyn og torden, og som ler litt og sier at "det ikkje e farlig", e av den enkle sorten mennesker. Eg tror ikkje de har gjort tilstrekkelige sikkerhetsvurderinger, de kunne trengt noe HMS-kursing. Det var faktisk, nemlig, faktisk 196 lynnedslag i Bergen omeng i løpet av den opplyste natten. Mitt hotte tips for disse noe uvitende mennesker: Fosterstilling og tårer, det funker hver gang.

For å gå litt videre kan eg fortelle at eg i morges hadde eg en treningsavtale med min vakre venninne Kristine. Vi skulle gå på en time som kaller seg for "body pump". Eg hadde per i dag aldri vært borti dette, noe som gjorde seg mer og mer synlig i løpet av timen. For et stress! Det var vekter som skulle løftes utallige ganger. Eg holdt ikkje følge, mildt sagt. Eg hoppet stadig over både nr fire, fem og seks, også kom eg gjerne inn igjen på nr syv. Ups, eg må visst bytte ut vektene mine når de andre har begynt med en øvelse. (Sånn lurte eg meg til mange flere pauser enn de andre.)I tillegg følte eg plutselig at eg fikk VELDIG vondt i håndleddet. Au, au, eg kan ikkje ta ordentlige armhevninger med dette håndleddet gitt. No e eg utrolig nok helt frisk, veldig rart.. Eg følte eg var lur og ubemerket, helt til instruktøren kom med denne uttalelsen: "Body pump, ikkje for alle, men for de med sterk viljestyrke." Der fikk eg den, og det var nok desverre velfortjent.

Eg har og hatt gleden av å være på konsert i dag, nærmere bestemt en korkonsert. Sånn til daglig syns eg at kor kan være på grensen til trøttende, mest fordi det e alt for mye masete gospel, men og av og til fordi stemmene flyter inni hverandre, eg fanger ikkje opp den ene stemmen, og da mister eg fort interressen. MEN, i dag syns eg det var stas å være på julekonsert med Seraf, rett og slett. Etter konserten var eg så heldig at eg fikk gå på en slags julemiddag med huskirken som eg e med i. Det var en på alle mater ypperlig kveld, deilig mat, gode folk, god stemning. MEN en ting har eg imot dokkar Escalon: Når man på menyen kaller noe for verdens beste ost, så skrur man rett og slett opp forventningene til en enkel sjel. Eg har smakt hvitost, brunost, skinkeost, kirsebærost, briost, gredost, krydderost, baconost, fetaost, ananasost, tomatost, ridderost. Ja, det var vel det. Og i dag fikk eg altså smake verdens beste ost. Og den var sykt dårlig, dårligere enn alle de nevnte faktisk. Så det var kveldens avbefaling. Men eg har smakt blåskjell i dag for første gang, og eg likte det, så no klatrer eg inn i de sofistikertes rekker.