Å salige stund uten like..

Og det skjedde i de dager: Den sterke alliansen Ludvigsen/Våge tok med seg folk fra nord, øst og sør, og de drog avgårde til det landet som flyter med melk og honning, det lovede land, det Hellige land: Israel! Og hvilken festreise det skulle vise seg å bli! De ville aldri tatt ordene i sin munn selv, men mange vil si at guidene var av ypperste klasse: kunnskaprike, detaljorienterte, oppdaterte og velkledde. Tripadviisorsitatene strømmer på: "The most interesting and actually also beautifull guides in the contry, yes maby in the world". Eg blir så ydmyk..

Turen startet for noen av oss i Galilea, der vi fikk nyte den vakre Genesaretsjøen i fulle drag. Enkelte i reisefølget hadde tydeligvis en veldig forutinntatt forventning om hvordan det skulle bli å se Golan-høyden, og når man har tegnet seg et slikt urealistisk, ja nærmest utopisk bilde i forkant, blir det tilnærmet umulig for en stakkers guide å innfri, uansett hvor dyktig hun er. At man skulle sette så liten pris på de triveligste hverdagsanekdoter, det være seg om Lars Vaular eller andre aktuelle kunstnere, det stiller eg meg uforstående til:-)Toufh crowd..

Men koste oss gjorde vi helt klart, på sykkel, i bil, i vann og til fots. Videre gikk turen via Betlehem til Jerusalem.."Oj", tenker du kanskje. "Hvilken dag reiste dere dit da? Det kunne vært spennende å høre." Jo, nettopp, det var på den 4. november, Lisemoren hadde bursdag. Eg tenker at det e ryddig å få med detaljene, ikkje at det e nøye med meg altså.. Her ble det både lys, kake, sang og gave og rabalder, helt etter Lisemorens hjerte:-)

Videre ble det altså Jerusalem og omeng i all sin sjarm: Dødehavet og En Gedi, der den sistenevnte ørkenvandringen var på min toppliste hva aktivitetsliste angår. Vågale som vi e, satte vi ut på en strabasiøs ferd, der vi ikke ante hva som møtte oss: Farlige dyr, heteslag, torner og tistler og ikke minst: Flom.Ved hjelp av ren flaks kom vi oss helskinnet gjennom alt dette.
Solerois, terrasse, utsikt, Gordons Golgata, Vestmuren, god samtale, vannpipe, iskaffe, pruting,Fredrik Wisløff er noen stikkord for dagene i Jerusalem. I tillegg kan vi jo nevne Haralds påståtte "nattjogging", der vi stiller oss spørrende til om det har funnet sted, men hvis han begynner å fotelle detaljene her e mitt tips: Bare la han holde på. Smil imøtekommende underveis, og si innimellom: "Det høres kjekt ut Harald, så spennende å være ute på natten!"

Vi avsluttet turen i Tel Aviv, der det ble tydelig at en Ingrid med vondt i ryggen fortsatt e en like deilig Ingrid (ikkje at vi var i tvil), og på stranden i Tel Aviv måttenoen bli skuffet.. Denne gangen ble det både Rafael, Samuel, og trolig også Samson, Moshe og hans bror Gideon.. Sånn e livet.

Det ble veldig naturlig for oss å avslutte turen på Fiolinkonsert i et kulturhus i en fremmed by, i en bakgate, med vår venn Tomas på scenen, og oss fem + en håndfull entusiaster i salen. alle turer med respekt for seg sjøl bør avsluttes med fiolinkonsert i et kulturhus i en bakgate. TAKK for kulturopplevelsen, Harald!

Da gjenstår det egentlig å si en hel del, men eg nøyer meg i all min stillferdighet til å si: TAKK for en vidunderlig tur! Det var en fest å være på tur med dere Ingrid, Harald, Jon Arne og Ingjerd!

Next year in Jerusalem!