Påske i Alta

Noen ganger e det sånn at man skal på jobb. Andre ganger har det seg på den måten at man har fri fra jobb. Begge deler har sin sjarm vil eg si. Noen dager går man i joggebukse, andre dager i kjole. Noen dager spiser man lam, andre dager spiser man havregrøt. Av og til e man på bybanen i Bergen, andre ganger e man i skiløypene i Alta. Kontrastene er livets eventyr..

Er det ikke lang til Alta, tenker kanskje du? Å, takk som spør, et godt stykke faktisk. Men helt klart verd en tur. Få ting er mer sjarmerende enn en liten tøtte på snart 2 som rett og slett e en ekte finnmarking, og sier på frisk nordnorsk: "Jon e en søring". Det må oppleves. Det må også innflyvningen til Alta flyplass, der eg eplekjekk snudde meg til min bror og sa: "eg tror eg e ferdig med flyskrekken no", for deretter å stresse max for å holde flyet i luften på innflygingen (det e en stor oppgave, men eg gjør det hoversaklig ved å hvese og spenne alle musklene i kroppen.) Flaksent nok funket det denne gangen og.

Jenteskitur uten feste, skills og passelige staver ble en overraskende hit.. Utsikt og snop e alltid bra og FOR en fin gjeng de e i familien Skjæret!! Alta anbefales varmt!

Også e altså påsken her.Hva skjedde egentlig der, i et lite land, i en liten by, blandt et egenrådig folk for 2000 år siden? Eg kan ikkje forstå noe annet enn at det spørsmålet blir reist når man i Norge i 2014 fotsatt har en nasjonal høytid som heter påske. Hva skjedde? Hvordan skjedde det og hva betyr det for mitt liv? Eg tror dette framfor noe e et påskemysterie å finne ut av. HVORFOR har en mann satt så dype spor i verdenshistorien? Hvorfor ble det et før og et etter, på en sånn måte at til og med vår beregning av tid regnes utfra dette? Før og etter KRISTUS. TENK HVIS det e sant. Tenk hvis Jesus virkelig e den han gav seg ut for å være. Tenk hvis det faktisk var sånn at Gud selv ble født inn i en familie og et hjem, på et faktisk sted, i en faktisk tid midt i vår historie?! Tenk hvis han kom til jorden for å dø, for å ta alle våre synder på seg? Tenk his vi står overfor en Gud som elsker oss og vil ha fellesskap med oss?

Eg tror at det e sant, og denne påsken har eg nok en gang fått møte det overveldende store og grensesprengende budskapet om Jesu kors, der han døde - men ikkje bare det: Han seiret over døden og stod opp igjen, gjorde død til liv!
I det gamle testamentet kan vi lese historien om Abraham og Isak, der Gud setter Abraham på prøve. Abraham tar med seg sin sønn opp på fjellet, der de har med seg ved og ild til offeret. Abraham har en klokkeklar tro på at Gud VIL stå ved sitt ord og sine løfter, og han handler utfra det. Når de skal til å gå opp på fjellet der Isak skal bli offret sier Isak: "Far, vi har ilden og veden, men HVOR ER LAMMET til brennofferet?" Helt fra historiens begynnelse har det vært et skrikende behov for forsoning mellom Gud og mennesker. ROPET etter lammet fra Isak sin munn e et rop som hele menneskeheten og hele skapningen på en måte har vært en del av. Hvor er lammet? Eg tror at det e et rop som e enormt reelt også i dag. Over alt tror eg at det finnes et rop, et rop etter lammet, et rop og et ønske om forsoning med Gud selv, vår livgiver, han som ER livet. Jesus var svaret på ropet i det gamle testamentet, og eg tror og han e svaret på ropet til mennesker i 2014. Så har dette blitt min utfordring. Ropet ligger over våre nabolag og familier, vår by, vårt land og vår verden. Kanskje skal eg, med en tydeligere røst få rope sammen med Jesus: Det e fullbrakt! Vi skal få bringe ordene som dypet av mennesket lengter etter: Kom, for alt e ferdig! Tenk at dette e sant, ikkje som en subjektiv og variabel sannhet, men som en sannhet som står fast gjennom alle tider og for alle mennesker. Tenk at det e dette, HAN, Jesus Kristus fra Nazaret som e SANNHETEN!


"For jeg ville ikke vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet."