Hardanger - Vestlandets Rom

Det finnes noen ting i dette livet som man lurer på. Eller iallefall gjør eg det, eg lurer på både det ene og det andre: Hvorfor Gud skapte mygg, og for eksempel pinnedyr? Ka e det egentlig som e det mest unyttige yrket i hele verden, og ka e det kjedeligste? Ligner eg pittelittlitt på Ronja røverdatter, finnes det en mann i min fremtid(når man først undrer..:-), hvorfor har de fortsatt hallodamer på NRK? Hva het egentlig den lyse krølltoppen på nyttårsleir 1998, og ka gjør hon på i disse dager? Også lurer eg på alt innenfor data. Og bil. Også lurer eg på kordan i alle dager det kan være sånn at (nesten) uansett hvilken retning man kjører i fra Bergen kan man komme til Hardanger. "Å, på en regnværsdag som dette kunne det vært fint med en biltur, hva med en tur til Hardanger?" sier kanskje den ene til den andre på en helt vanlig tirsdag. Da svarer den andre, med en munter tone:"Jammen er du en lurifaks, det gjør vi!" Og dermed kjører de avgårde kåre fra sentrum og sørover mot Nesttun, og videre over Kvamskogen til Nordheimsund, også tar en gjerne fergen over til Jondal. Og ganske riktig, da er man i Hardanger. ELLER, man kan kjøre nordover, gjennom Åsane, til Voss og videre til f eks Ulvik, og hvor er man da? Jepsi pepsi, i Hardanger.. Også, om man er i et riktig så lystelig humør, kan man jo for eksempel ta turen til Os, for så å ta fergen over til Fusa, for så å ta en ny ferge slik at man kommer til Uskedal. Ja, nettopp - da er man straks i Hardanger. Det kan hende eg aldri forstår dette.

En annen snodig ting, som man og kan undre seg over av og til, e at når noen kommer flygende inn fra sidelinjen, altså fra England, så e vedkommende på en måte morsom og lur kun i kraft av sin britiske dialekt. Man må på en måte bevise at man ikkje e James Bond. Det kan fort bli veldig sjarmerende, rett og slett. En tilfeldig jente, for eksempel en på 28 år fra Fana (bare for å plukke et sted) kan tenkes å bli både fnisete og fjasete i møte med en av denne sorten, selv om han har både kone og barn. Ojda, dette så liksom litt verre ut enn det var ment, forstå meg rett e dokkar snill. (Det e egentlig en ganske snodig og sjarmerende befaling..)Ikkje lag hurlumhei no.

En liten filleting til: Når man er på jobb og har munnen full av snop, nærmere bestemt et stort dødningehode laget av lakris, er det problematisk å besvare seriøse forespørsler med stoltheten i behold. Det må man bare putte inn i beregningen ser det ut til. En liten sur frosk e bedre tror eg.