onsdag 2. desember 2015

Balansekunst

Eg skal gjøre et forsøk på en oppdatering no. Eg har begynt mange ganger i løpet av de siste månedene, men det virker som om eg har manglet noen ord. Selv om eg egentlig kan ganske mange.. (Også e det en del eg ikkje kan, eg måtte spørre Jeppe ka polemikk betyr for noen dager siden. Også synes eg egentlig hipster e vanskelig å gripe. Men det har eg ikkje turt å spørre noen om,..)
Det har vært en merkelig tid her nede de siste månedene. De åpne sårene viser seg på mange kanter. Dybden i konflikt og smerte har blitt mer virkelig. Hvert skudd, hvert granatsmell, hver knivspiss har med levende mennesker å gjøre, mennesker som har fått livets pust av en elskende Gud. Midt i dette har eg strevd med å finne et balansepunkt, der eg kan leve, i kaoset. Uten å forenkle. Uten å forstå. Noen dager virker det som om kynisme og hverdagsglede er i en "to for prisen av en- pakke". Eg ber hver dag om at kontrastenes Gud, Israels Gud må hjelpe meg å skille de to. At han kan gi av sitt myke hjerte OG av sin glede. 
Eg tenker ofte på Jesus ved nattverdsbodet for tiden. Disiplene (og mest sannsynlig flere) var samlet. Jesus visste ka som rørte seg i det rommet. En hadde allerede angitt han til jødiske ledere. En kom til å nekte for at han noengang hadde kjent han. Flere kranglet om kem som ville være størst i himmelens rike. Ingen hadde egentlig gjenkjent ham på dypet. Alle kom i løpet av denne kvelden til å vise troløshet og svik.  Også sitter de der i dette som kanskje kan beskrives som et relasjonelt kaos. Også velger Jesus dette øyeblikket til å sette ord på en ny pakt. Hans blod pumper gjennom våre årer. Vi får ta del i hans kropp. Ordet ble kjøtt og kom helt nær til mennesker. Han var ordet nær og mennesker nær. Han var sannheten tro i kjærlighet. Han var og e fortsatt ekspert på å bevege seg i kaos, komme tett på smerte og gråte, i sannhet. Å komme tett på glede og le, i sannhet. Dette e et mysterium for meg, men og en nøkkel tror eg. Å kunne følge etter han i tåken, og stole på at han gir nok lys til det neste skrittet. 

Det har skjedd ganske mange andre finurlige ting de siste månedene, eg skal komme med en kort oppsummering:
Det har vært blodmåne. Ikkje bare vanlig blodmåne altså, men iallefall trippel eller firpel. I den forbindelse valgte noen av oss å stå opp om natten for å se den fra oljeberget, i gode venners lag. Eg tenkte at vi kanskje kom til å være nesten aleine der oppe, det var tross alt midt på natten. Naivt! Det var et sirkus uten sidestykke der raritetene kom i busslass, med brudekjoler og ridderdrakter, sverd og shofar. Eg hadde så mye latter, både inni meg og en del utenpå, men eg kommer ikkje utenom: Eg var der, så eg var en del av pakken! En del av denne rare scenen fra Independenceday:-).

Succot: Vi får gleden av å være med på jødiske høytider når vi er her nede, det e stor stas! Det e både fasinerende og inspirerende å se hvordan de husker ved å leve og gjøre. Sukkot er løvhyttefest, der de skal huske, leve og gjøre at Gud tok bolig blandt sitt folk i ørkenen. Han var nær og er det fortsatt. Det man da gjør er å bygge en hytte på terassen, eller der man har mulighet for det, en succa. Det meste man gjør i løpet av uken skal foregå i succaen: Der skal man spise, lese, se film og gjerne sove. Også er Gud nær, som han var i ørkenen. Under succot er påbudet å glede seg! Glede kan virkelig være radikalt og grensesprengende! Et valg, der eg sier til min Gud: "I dag velger eg å glede meg over alt det gode du har gitt og gjort!" Vi må slippe bekymringer for å glede oss. Slippe taket i de stedene vi lures til å feste vår trygghet og gripe fast i hans trygghet. Vi må heve blikket fra egne omstendigheter, og se på livets Gud, som gir glede. Glede e radikalt!


Dansk språk: Det viser seg at sirka en tredjedel av danske ord handler om enten mannlig eller kvinnlig kjønnsorgan, og det gjør det vaskelig å ikkje ved en feiltagelse snakke om direkte upassende senarioer. Enkelte vil hevde at dette sier noe om dansk kultur, mens andre vil stille seg spørrende til dette:-). Eksempler på ting vi for all del ikkje må si: "Kossen gikk det i dag?" "Han knep meg" "Har du klippet luggen?". Fra no av skal eg bruke en annen taktikk: Eg skal anta at det meste e grisete, til det motsatte e bevist, bruke enkle ord som eg vet e trygge: "Hei". "Takk" "Sees". Det blir mange fine samtaler fremover..

The Office: Eg har begynt å se den amrikanske the office og eg e rett og slett hektet. Eg e begynt å drømme om Dwight Shrut (det høres ut som dette kunne blitt et eller annet ugreit på dansk.) og se etter the office-øyeblikk i hverdagen. Det e overraskende mange av de:-).

Ellers kan eg si at livet på de fleste måter e godt. Eg trives veldig godt på suppekjøkkenet (selv om eg kunne vært foruten et par av konspirasjonsteoriene. Men på annen side skaper det munterhet i hverdagen.), Eg har begynt med engelskundervisning for etiopiske ungdommer to kvelder i uken, noe som e veldig kjekt! Også e det utrolig fint felleskap i leiligheten, der vi stadig leiter etter unnskyldninger til å feire livet, og det finnes heldigvis mange. No har vi nettopp feiret thanksgiving med kalkun og full pakke og det e mye up and coming: Navnedager, dåpsdager og ikkje minst grunnlovsdager med tema fra verdens forskjellige land. Det neste på programmet blir julekonsert, der alle må delta med minst et kreativt sanginnslag. Det blir sterkt.





1 kommentar: