30 år gitt!

Noen ganger betoner livet seg sånn at man fyller 30 år. Dette e i og for seg et rimelig udramatisk tall, lite skremmende hvis du ser det på trykk. Egentlig ganske mykt og koselig med sine buede linjer. Det e ikkje som 44 eller 11 liksom, eller noen av disse andre spissformulerte tallene med bare rette streker. Likevel e det noe litt skummelt med det ass.. Og der gikk vi over i min nyeste rarhet: Eg har begynt å si ass! Ka e det for et merkelig ord, ka e det eg prøver å dra i land her? I tillegg vil eg helst gå med caps eller hue, hullete bukser, kan høre på Lars Vaular dagen lang og har egentlig stadig vekk lyst til å smugrøyke (i all hemmelighet) . Kalles det en 30-års krise? Eller bruker eg i overkant mye tid med de i trassalderen? I will never know..

Men no eltså dagen kommet, der eg fyller mine 30 år, og med standsmessig feiring i det lovede land. I dag har eg i tillegg fått lov til å gjøre noe av det eg liker aller best: Eg har tilbragt mye av dagen under vann! Snorkling i rødehavet, på en strand som viste seg å innehave skjulte skatter for en som liker å utfordre sine «holde pusten-ferdigheter». Eg har til og med fått meg en ny snorklevenn, en tilfeldig israeler som eg hengte meg på når eg ikkje turde å svømme på dypt vann aleine. Venner e et relativt begrep, eg ville nok ikkje kjent han igjen med klær og uten dykkermaske, men hvis eg traff han på gaten uten klær, med noen tøffe svømmebriller, skulle vi nok tatt opp tråden og blitt venner for livetJ. (Sant, ikkje les for mye inn i dette)

Ellers kan eg fortelle om noen andre spennende opplevelser fra vår festreise. Det hadde seg nemlig sånn at eg reiste fra Bergen og Ingjerd fra Oslo, også skulle vi møtes på Ben Gurion flyplass i Tel Aviv. Flaks som eg hadde kom eg levende fra den flyturen, uten at eg forstår noe av det i det hele tatt, men det blir en annen sak.. Får man får komme inn Israel, må man gjennom en passkontroll der man som regel blir spurt noen spørsmål om hvor man skal bo, hvorfor man er der osv. Dette skjedde også med meg, kl var halv tre på natten og eg var i et lystig lune, kanskje handlet det om at eg var særs glad for å være på bakken igjen etter en lang flytur, eller kanskje fordi eg e en rangler av hjerte. Uansett, en dame helt uten mimikk spurte meg alskens spørmål, der eg etter hvert innså at eg hadde dårlige svar. «Du har vært her mange ganger før, kjenner du noen i Israel?» Ehhh, nei.. Man kan jo lure på koffor eg ikkje har giddet å bli kjent med noen hvis eg e så glad i dette landet som eg later sånn. Eg stilte meg spørrende til mine egne svar egentlig. Videre fablet eg om at eg egentlig reiste sammen med en venninne, men hon kom med et fly fra Oslo, vet ikkje helt korti hon lander, vet ikkje helt kor flyet honnes kommer fra. Vet ikkje helt kor vi skal bo i natt, vet ikkje helt korti flyet mitt går hjem igjen.. Eg begynte etter hvert å se situasjonenen utenfra, og da ble det urkomisk. Det vil si, for meg, ikkje for damen i skranken. Hon sendte meg strengt videre til avhørsrommet, der eg ble grundig forhørt inne på et lite kontor med en sykt streng mann og et kamera som filmet alt eg sa. Man skulle jo kanskje tenke at alvoret i situasjonen kunne sunket inn der, men for meg i det gitte øyeblikket ble det bare enda mer fornøyelig, for når eg hørte på mine egne svar, ble eg plutselig gjort om til verdens mest mistenkelige person, som prøver å lage et uskyldig kover. «Jobber i barnehage» (liksom), men egentlig trekker i trådene både her og der. Eg måtte bite meg i leppen, og kom med fniseutbrudd mens eg snakket. Skjerp deg Elisabeth!

Her er et lite innblikk i vår ferie så langt:

Vi var husløse første natten, der vi vandret gatelangs, og ikkje hadde noe sted å hvile vårt hodet. Det e så bibelsk!

Men her ble vi boende, på en dorm, som to ungfoler på 20. Austrian hospits, det kan anbefales! Her fikk vi oss to gode venner, en som snakket pittelitt engelsk, og en som egentlig snakket flytende, men hun foretrakk å snakke tysk med oss, sånn at vi kunne ha den gode samtalen litt mer hemmelighetsfullt.

Gulvplass på busstur fra Jerusalem til Eilat. Her e naboen. Litt freidig å ta bilde, men eg e litt freidig..

Også kommer den viktigste diskusjonen til slutt: Campingvogn – E det superlurt og sjarmerende (husk at eg har bursdag), eller e man då et sosialt utskudd som lever for allsang på grensen? Kjør debatt!

Ingjerd tør å være uenig med...

BURSDAGSMONSTERET!!