Noen ganger må man le, eller eg må iallefall det. I dag har eg vært på kurs sammen med min flotte og fornøyelige kollega Trude. Det som ble gøyalt i dag var at vi i forkant forstod det sånn at vi skulle ha med oss gode sko. Eg visste ikkje helt ka eg skulle gjøre med det, og rett før eg skulle gå i morges rasket eg med meg noen joggesko, som eg egentlig ikkje hadde plass til i vesken. Den ene skoen falt stadig ut av vesken, og skoene var i det store og det hele et irritasjonsmoment for meg. Ikkje visste eg ka vi skulle bruke skoene til, men her må man vel bare gjøre som man får beskjed om. Når vi kom inn på kurset tok eg no på meg de der skoene, for så å sitte i ca fem timer i ro i en stol. Når kurset var ferdig boblet eg av latter. Her skal vi sitte i ro en hel dag, foredragsholder går nærmest i stillettheler, også har eg med meg ekstra sko. Og Trude har med seg crocks. Det e slettes ikkje sikkert at dokkar syns dette e fornøyelig i det hele tatt, men eg syns det e gøy, eg. Eg følte meg som to ting: 1. En dame på 80 år. 2. En 8 år gammel jente som går på turneren og har med seg gymsokker.
Eg har lært meg noe nytt denne uken. Eg har rett og slett komt over helt ny informasjon som fortalte meg at SUV e en type bil. Frem til no har eg ikkje ant at suv var et meningsbærende ord, men der skulle eg bli kraftig overrasket. Og rett som det var, det ble eg. No sitter eg og lurer på ka eg skal brukte denne nye informasjonen til i fortsettelsen. Eg har brukt den en gang i dag alt, det foregikk sånn: Det kjørte en bil forbi meg, eg så på den og tenkte: "Det var sikkert en suv". Som dokkar sikkert forstår virker det som om disse nyhetene vil få retningsendrende konsekvenser i mitt liv, noen vil gå så langt som å hviske om et paradigmeskifte. Eg vil jo si, i all ydmykhet, at det e å strekke det litt langt, kanskje mest fordi eg e pittelitt usikker på ka et paradigmeskifte egentlig innebærer i sin helhet. Her ser eg helst at belæringen foregår i ordnede former, helt uten overlegenhet tusen takk. Noen vil hevde at eg burde hatt en oversikt over både suver og paradigmeskifter innen eg bikket 25, og spør seg om det da også må være andre store hull på denne kanten. Andre synes det e helt ok at eg ikkje tidligere har vært i besittelse av denne informasjonen, andre igjen bryr seg svært lite om både det ene og det andre, ja de har rett og slett viktigere ting å tenke på. De om det.
Eg må vel sies å være under gjennomsnittlig interessert i det som handler om bil. Men det som lettere kan fange min interesse e for eksempel serier fra tidlig 1900-tall, med fine kjoler og god stemning. Og på dette feltet har eg en anbefaling fra dypet av mitt hjerte: Downton Abby! Denne sjarmerende serien e verd å få med seg for alle.. de som finner glede i denne kategorien:-) (Eg innser at det ikkje e alle, uforståelig nok..) Eg e iallefall begeistret.
Eg må og dele noen setninger om en to-åring som trolig e definisjonen på sjarme! Cathrine luringen var på besøk hos oss i helgen og hon vet å beholde den sosiale kontrollen i et fellesskap. Det e få ting som e mer sjarmerende enn når en to åring besvarer mitt ønske om en god natt-klem med et tydelig, verbalt: "kulan baby!". Det ble ingen klem på meg, eg måtte bare kule an, ikkje noe mer å gjøre med den saken (Utenom å fnise sjarmert). For en vidunerlig tøtte!
Jeg vet ikke om jeg kommer i kategorien av de som dømmer deg for mangelen på suv-kunnskap. Pesonlig lærte jeg det ikke før jeg bodde i USA (men det var det året jeg bikket 25, så da er vel det greit), men det skal være sagt at det der heter S.U.V, og jeg hadde ingen peiling på at det på norsk sies som et enstavelses ord og ikke tre bokstaver. Denne åpenbaringen fikk jeg personlig ikke før forrige måned. Så vi har alle mye å lære her i livet.
SvarSlett