torsdag 28. april 2011
LEMEN!
Eg sitter her og fniser for meg sjølv no, og kjenner at det e på tide med et nytt innlegg. Min bror har akkurat fortalt meg om lemenen, og det får meg til å le. Eg syns rett og slett lemen e sjarmerende og festlige dyr. Kanskje det eneste dyret eg liker.. De dukker opp fra ingenting, når det kommer et lemenår, noe som ikkje skjer særlig ofte. Eg liker dyr som glimrer med sitt fravær. I tillegg kjenner de sin besøkelsestid, de lever ikkje så lenge, rett og slett. Hvorfor, er det mange som spør seg. Blir de drept av andre dyr? Eller henger de seg fast til skiklister, sånn at de ikkje lenger har frie luftveier? Dreper de hverandre? Det kan hende at det finnes et snev av sannhet i alle disse kloke uttalelsene, men her kommer den mest gøyale grunnen: De blir så sint at de sprekker! Eg syns det e morsomt, eg. De møter folk og syns rett og slett at de e så irriterende at hjernen sprenger:-) De lever i ytterkanten av det vi alle kjenner på av og til. For folk e jo irriterende, og her kan eg komme med eksempler: Eg syns øystein e irriterende når han infiserer datamaskinen min med linux-smitte:-) Eg syns det irriterende når andre har rett og eg tar feil (og det e ikkje så helt sjelden:-). Eg syns det e irriterende når fotgjengere går i veien for meg når eg vil sykle helt uten forstyrrelser.. Eg syns det e irriterende når folk sykler fort rett forbi meg når eg har lyst å gå på fortauet helt i mine egne tanker.. Eg syns det e ganske irriterende at Ingjerd har flyttet til Oslo (men bra for deg og sånn altså.. Blablabla..:-) Eg syns det var irriterende å være i sivilforsvaret.. Også e det irriterende å skifte sengetøy, legge sammen klær, det e irriterende at folk flest ikkje syns det e gøy å lage bål like ofte som meg. Det e irriterende at Pekki e flinkere enn meg i alt, det e irriterende at eg nesten aldri vinner i spill. Det e irriterende at Jon finner på historier om meg som han utgir for å være sanne. Det e irriterende at sykkelen min e blitt stjålet. det e irriterende å ta nattoget. Det e irriterende når folk påpeker at eg e sur. Det e mye eg finner irriterende, og av og til føler eg at hjernen kan sprenge, men så gjør den liksom aldri det. Men hos lemen gjør den bare det, og det syns eg e forfriskende. Det koker over, hjernen tåler ikkje en sånn overoppheting, de dør.. Det kan hende det hjelper å si: Ikkje klikk, då! Eg oppfordrer dokkar til å prøve:-) Godt lemenår!
onsdag 6. april 2011
Også på en helt vanlig mandag!
I dag må eg skrive et innlegg, først og fremst for å rette en hyllest mot mine arbeidsgivere i barnehagen! For et flott sted det e å jobbe! Det e noe eg mener i utgangspunktet altså, både før og etter og uavhengig av mandagens begivenheter. Men la meg fortelle ka som skjedde på mandag: Det var en vanlig dag, med bråkete, herlige og litt mer rampete barn enn normalt og eg ble kalt opp på kontoret. Et kjærkomment avbrekk for ørene på det daværende tidspunkt, og det e jo alltid langt over gjennomsnittelig hyggelig å slå av en prat med Ragnhild Pagnhild, så eg gikk opp med friskt mot. Vel plassert i en stol fikk eg overrekt (overrukket? overragt? overrikt? Umulig å si...)en gave. "Hm, ka kan dette være?", tenkte eg. Ahava-krem? En fyrstikkesket som er pyntet med servietter og dekopasje-lim? Eller kanskje en sånn "get whiter- krem" som eg har mottatt tidligere? (Dette e ikkje kritikk:-) Ingen av delene stemte. Eg (og alle de andre ansatte) fikk meg rett og slett en splitter ny ipod nano, som takk for god innsats i barnehagen! Eg føler at eg jobber i oljen! Eller, det vil si, der får de visst ingenting for tiden - til nøds en hodelykt for å jobbe på julaften, så la meg omformulere meg: Eg føler at eg jobber der som Pekki jobber, og eg e svært fornøyd på alle måter:-)
I dag hadde eg en snodig opplevelse på vei hjem fra jobb. Eg syklet innom biltema for å få tak i noen stropper til å feste ting bak på sykkelen med. Biltema er på ingen måte noen favorittbutikk for undertegnede, og eg kjente at stresset kom snikende så snart eg nærmet meg døren. Eg skulle nemlig spørre om hjelp, og i en sånn setting kan en liten formulering ofte avsløre uvitenhet. Eg gikk forsiktig bort til mannen i kassen og spurte om de hadde stropper. Han så uforstående på meg, som om eg hadde spurt etter BH-stropper. Eg prøvde å stotre fram noe om at eg hadde en bag som var for stor for bagasjebrettet, og at den falt av hele tiden. Han var ikkje nådig, han lot meg bare holde på, og åa begynner eg av og til å forklare en hel masse detaljer som strengt tatt e helt unyttig informasjon for den andre part. Til slutt sendte han meg innover i butikken, der eg måtte gjenta hele tiraden en gang til, i møte med et like uforstående blikk. Eg visste jo ikke navnet på stroppene, noe som førte til at eg bare fortsatte å snakke om ka eg skulle bruke de til. Den nye mannen ramset opp alle mulige typer stropper som de hadde, og eg kunne ikkje svare på hvilken eg trengte, og ble mer og mer flau og varm. Til slutt kom det bort en jente som skjønte hvilke stropper eg skulle ha. Dette ble akkurat så styrete og ukonfortabelt som eg hadde sett for meg. Kan det være så vanskelig? Eg slår herved fast at eg ikkje syns at bil e noe interessant tema. (Her prøver eg meg på et ordspill, bare sånn at dokkar e oppmerksomme på det:-)Etter at eg omsider hadde fått tak i stroppene, måtte de jo festet. Dette ble utført på svært klomsete vis, der eg stod i veien for minst ti syklister. De plinget, eg stresset, mistet vestet og måtte begynne om igjen. Jammen godt eg hadde god musikk på ørene..
Til slutt vil eg gratulere brann med en strålende seier på mandag, og eg vil stille meg bak de muntre ordene til Skarsfjord: Det skal mye til for å rote dette bort på de neste 28 kampene:-)
Vi går for gull!
Ha en god uke!
I dag hadde eg en snodig opplevelse på vei hjem fra jobb. Eg syklet innom biltema for å få tak i noen stropper til å feste ting bak på sykkelen med. Biltema er på ingen måte noen favorittbutikk for undertegnede, og eg kjente at stresset kom snikende så snart eg nærmet meg døren. Eg skulle nemlig spørre om hjelp, og i en sånn setting kan en liten formulering ofte avsløre uvitenhet. Eg gikk forsiktig bort til mannen i kassen og spurte om de hadde stropper. Han så uforstående på meg, som om eg hadde spurt etter BH-stropper. Eg prøvde å stotre fram noe om at eg hadde en bag som var for stor for bagasjebrettet, og at den falt av hele tiden. Han var ikkje nådig, han lot meg bare holde på, og åa begynner eg av og til å forklare en hel masse detaljer som strengt tatt e helt unyttig informasjon for den andre part. Til slutt sendte han meg innover i butikken, der eg måtte gjenta hele tiraden en gang til, i møte med et like uforstående blikk. Eg visste jo ikke navnet på stroppene, noe som førte til at eg bare fortsatte å snakke om ka eg skulle bruke de til. Den nye mannen ramset opp alle mulige typer stropper som de hadde, og eg kunne ikkje svare på hvilken eg trengte, og ble mer og mer flau og varm. Til slutt kom det bort en jente som skjønte hvilke stropper eg skulle ha. Dette ble akkurat så styrete og ukonfortabelt som eg hadde sett for meg. Kan det være så vanskelig? Eg slår herved fast at eg ikkje syns at bil e noe interessant tema. (Her prøver eg meg på et ordspill, bare sånn at dokkar e oppmerksomme på det:-)Etter at eg omsider hadde fått tak i stroppene, måtte de jo festet. Dette ble utført på svært klomsete vis, der eg stod i veien for minst ti syklister. De plinget, eg stresset, mistet vestet og måtte begynne om igjen. Jammen godt eg hadde god musikk på ørene..
Til slutt vil eg gratulere brann med en strålende seier på mandag, og eg vil stille meg bak de muntre ordene til Skarsfjord: Det skal mye til for å rote dette bort på de neste 28 kampene:-)
Vi går for gull!
Ha en god uke!
lørdag 26. mars 2011
Deilig hverdag
Da har det gått to uke siden eg kom hjem fra Vagleleiren. Det ville være å lyge å si at eg savner gassmasken, uniformen og vannslangene. Ka har skjedd siden sist?
Eg har fått en ny favorittaktivitet: Det e mye babylykke i min nærmeste omgangskrets ,og eg har funnet ut at det ikkje finnes noe mer sjarmerende enn en liten Liam Daniel og en liten Mari, som smatter, slikker og slever på armen og fingrene mine som to små fisker! Då koser eg meg:-)
Store og små dager har kommet og gått - Noen har blitt 30, noen 24, noen 27. Det har vært herlige møtedager med en av de flotteste damene i verden: Irene Krokeide. Og for ikkje å glemme det viktigste: Den store pi-dagen har passert, som vi alle har ventet på med forventning og markerte på ulikt vis, med mye lott og løye.
Andre ting som har skjedd siden sist: Eg har stått på snowbord, eg har blitt frastjålet en sykkellykt (min tredje), OG eg har kjøpt meg ny sykkel! Kjekt for meg..
Eg har og sett noen episoder av criminal minds, som handler om seriemordere og FBI-agenter, og til min store overraskelse og glede kan eg regne meg som en del av den grupperingen (den sistnevnte, altså..). Det var nemlig sånn i sivilforsvaret, at de fleste ble overført til fredsinnsatsgrupper etter endt grunnkurs, selvfølgelig forkortet til FIG. Eg og noen få andre ble overført til innsatsgruppe, eller IG blandt venner. Eg opplevde at det ble en del hemmelighetskremerier angående hva forskjellene på disse gruppene var, og de kom med en form for mumlende forklaring, der det var snakk om at det var de som ikkje hadde sertifikat som var i IG. Men i dag fikk eg forklaringen på ka det egentlig e, gjennom merkningen på jakkene til en spesialstyrke i FBI (på criminal minds): Innsatsgruppen! Det e de, eller vi som kommer inn når det e bombetrussler og ekstremt høy risiko. Eg passer strålende i den grupperingen, eg e jo ikkje redd for noe;-) Dette blir toppers, here i come IG!
Eg har oppdaget at eg må bruke litt tid på å smiske meg inn igjen på noen av ungene i barnehagen. Det virker som det e litt sånn «ute av øye, ute av sinn»- mentalitet. Eg syns det blir litt lettvint og dumt at bare fordi man er mann som er grei, flink, trivelig og tilstede, så skal man ha fortrinn fremfor de som reiser vekk i tre uker uten å gi lyd fra seg:-) SÅ, hvis du leser dette, du som rimer på Pilian: Elisabeth syns du e veeeeeeeeldig søt;-) (Han kan vel lese, Anne May;-)
Eg ønsker dere alle en strålende uke!
Eg har fått en ny favorittaktivitet: Det e mye babylykke i min nærmeste omgangskrets ,og eg har funnet ut at det ikkje finnes noe mer sjarmerende enn en liten Liam Daniel og en liten Mari, som smatter, slikker og slever på armen og fingrene mine som to små fisker! Då koser eg meg:-)
Store og små dager har kommet og gått - Noen har blitt 30, noen 24, noen 27. Det har vært herlige møtedager med en av de flotteste damene i verden: Irene Krokeide. Og for ikkje å glemme det viktigste: Den store pi-dagen har passert, som vi alle har ventet på med forventning og markerte på ulikt vis, med mye lott og løye.
Andre ting som har skjedd siden sist: Eg har stått på snowbord, eg har blitt frastjålet en sykkellykt (min tredje), OG eg har kjøpt meg ny sykkel! Kjekt for meg..
Eg har og sett noen episoder av criminal minds, som handler om seriemordere og FBI-agenter, og til min store overraskelse og glede kan eg regne meg som en del av den grupperingen (den sistnevnte, altså..). Det var nemlig sånn i sivilforsvaret, at de fleste ble overført til fredsinnsatsgrupper etter endt grunnkurs, selvfølgelig forkortet til FIG. Eg og noen få andre ble overført til innsatsgruppe, eller IG blandt venner. Eg opplevde at det ble en del hemmelighetskremerier angående hva forskjellene på disse gruppene var, og de kom med en form for mumlende forklaring, der det var snakk om at det var de som ikkje hadde sertifikat som var i IG. Men i dag fikk eg forklaringen på ka det egentlig e, gjennom merkningen på jakkene til en spesialstyrke i FBI (på criminal minds): Innsatsgruppen! Det e de, eller vi som kommer inn når det e bombetrussler og ekstremt høy risiko. Eg passer strålende i den grupperingen, eg e jo ikkje redd for noe;-) Dette blir toppers, here i come IG!
Eg har oppdaget at eg må bruke litt tid på å smiske meg inn igjen på noen av ungene i barnehagen. Det virker som det e litt sånn «ute av øye, ute av sinn»- mentalitet. Eg syns det blir litt lettvint og dumt at bare fordi man er mann som er grei, flink, trivelig og tilstede, så skal man ha fortrinn fremfor de som reiser vekk i tre uker uten å gi lyd fra seg:-) SÅ, hvis du leser dette, du som rimer på Pilian: Elisabeth syns du e veeeeeeeeldig søt;-) (Han kan vel lese, Anne May;-)
Eg ønsker dere alle en strålende uke!
mandag 14. mars 2011
Ny tittel - ny tid
Då har eg endret tittelen på bloggen min. Eg likte godt å skrive litt, og eg tror eg skal fortsett med det innimellom. Men no gidd eg ikkje å skrive så mye om sivilforsvaret lenger. Det kan hende det dukker opp innimellom, det e jo utvilsomt blitt en viktig del av den eg e. Det vil alltid være et spesielt bånd mellom Elisabeth og nr 23, men no begynner eg på en nedtrappingsprosess. Eg prøver meg litt frem, begynner å teste ut tallet 15, og etter hvert tør eg kanskje å bevege meg ned på et ensiffret tall (dette blir selvsagt en tidkrevende operasjon). Vi får se hvordan dette blir, eg tipper at oppdateringene vil komme med ujevne mellomrom..
Eg vurderer å begynne å høre på bergensk RAP.. Tror dokkar eg kan dra det i land? Eg blir nemlig nygjerrig når eg hører rykter om at det bor en dame på andre siden av Puddefjordsbroen, og folkene som bor der de sier at hon e en heks, men eg har ikkje helt forstått koffor. Bjørn Eidsvåg har komt med en forklaring, men eg syns han snakket så lavt. Eg har vel fått vann i ørene etter all vannsprutingen vi bedrev tiden med i Vagleleiren.
Uansett, fantastisk å ta fatt på hverdagslivet igjen.. Utrolig trivelig å være tilbake på mitt rotete rom, og i leiligheten der eg bor med verdens luneste folk (Miriam og Jon må iallefall ligge på topp 10 listen).
Vi får se ka dette blir til
Eg vurderer å begynne å høre på bergensk RAP.. Tror dokkar eg kan dra det i land? Eg blir nemlig nygjerrig når eg hører rykter om at det bor en dame på andre siden av Puddefjordsbroen, og folkene som bor der de sier at hon e en heks, men eg har ikkje helt forstått koffor. Bjørn Eidsvåg har komt med en forklaring, men eg syns han snakket så lavt. Eg har vel fått vann i ørene etter all vannsprutingen vi bedrev tiden med i Vagleleiren.
Uansett, fantastisk å ta fatt på hverdagslivet igjen.. Utrolig trivelig å være tilbake på mitt rotete rom, og i leiligheten der eg bor med verdens luneste folk (Miriam og Jon må iallefall ligge på topp 10 listen).
Vi får se ka dette blir til
torsdag 10. mars 2011
Tre av!
Då e tiden min i Vagleleiren nådd sitt endepunkt. Reisen e slutt.. Mange synes at enden av en reise kan være vemodig. Eg e ikkje helt der.. Eg pleier å lengte hjem etter en uke på ferie (utenom når eg e i Israel), eg dette e intet unntak.. Det blir så DIGG å komme hjem! Hverdagen e fantastisk! Det e en av tingene eg har lært disse ukene:-)
Det e på sin plass å rette en takk til noen i en sådan stund, og eg bare setter i gang: Eg begynner med å rette en TAKK til Ingrid og Pekki, som fikk meg til å blogge her inne, det har hatt en terapautisk effekt:-) Takk til alle som har tatt seg av meg i disse ukene, som har kjørt og hentet meg, spist middag med meg og ledd sammen med meg av hele denne rare opplevelsen. Takk til Ingrid og de andre i Sivilforsvaret som har drukket kaffe med meg og kjørt meg til butikken. Takk til Hilde og Ole Kristian, for at eg fikk kopiere svarene deres på de vanskelige spørsmålene og mattestykkene:-) Takk til Tore Andre, som lar meg få sitte på hjem til Bergen i morgen. Takk til brødre, søster, svoger, svigerinner,mamma og pappa, tanter og onkler, grandtanter og tremenninger, firmenninger, brødre og søstre i ånden, mødre og fedre i ånden, fettre og kusiner i ånden (vet ikkje helt kem det blir..), nabo Frank, de nye naboene, de gamle naboene. Takk til kongsvik ungdomsskole som har fått meg til å le, takk til C.S. Lewis, som har fått meg til å tenke, takk til skifantastene i Holmenkollen, som har fått meg til å gråte (det skal ikkje så mye til:) Takk til kjøkkenfolket i Vagle, som har fått meg til å spise, takk til vekkerklokken, som har fått meg til å våkne, takk til liten og stor, søster og bror, rød og gul og hvit og svart, surpomp eller kjempegrei, tynne tykke, korte lange, gutt og jente, snill og slem. Og sist, men ikkje minst, takk til alle dokkar som har lest og oppmuntret meg i bloggingen. Dokkar har vært med å bære meg gjennom tre uker med mye rart:-)
Dette ble visst veldig formelt.. Gleder meg veldig til å komme hjem mine FANTASTISKE venner, min FLOTTE familie og mine SUPRE jobbvenninner!
Eg har forresten fått vite at de på papiret kan kalle inn alle i den norske befolkning mellom 18 og 65 år i sivilforsvaret. Eg begynner jo straks å tenke i retning av min langt over gjennomsnittelig spreke mor... Du har en del år å gå på her, mams- skal eg hive inn et tips i morgen før eg reiser?:-) Eg gjør det så gjerne. Eg kommer plutselig på mange gode navn her: Tante Lisbeth, tante Evy, Ttante Jorunn, tante Rigmor: Gled dokkar til å gå i grått:-)
Menig lisen trer herved av.. Takk for meg og takk for følget..
onsdag 9. mars 2011
MOTE
Enhver blogg med respekt for seg selv må ha noen innlegge som handler om MOTE. Her kommer mitt.. Eg har no fått tak i en del herlige bilder av mitt opphold i sivilforsvaret. Ryktene sier at de ligger langt fremme i det som kalles for motebildet. Paris, Milano, New York har alle øynene sine vendt mot Vagle, og følger utviklingen med haukeblikk. Vagle er vågale, de tør å velge det fargeløse, det grå- selv om det krever mye å stikke seg ut i de klassiske fargene. Samtidig går de også for det sterke, oppsiktsvekkende- oransje og signalgult. Eg vil herved presentere catwalkbildene fra Vagleleiren 2011:
NB: Det kan forekomme sterke farger..
Her har vi uniformen i all sin skrud.. Eg minner meg sjøl på mine egne ord, de oppleves høyaktuelle no- sånn som dette starter eg jenteseminarene eg har for familie og medier: "Bilder som legges ut på nettet kan lett spres og kopieres, og de kan brukes til ting de ikkje e tenkt til, og i pornoindustrien.." Eg tar sjangsen;-)
En av to huer som SKAL være på under oppstilling, at sevenhundredandfiftyfive..
Hvis noen trenger fotograf til et bryllup eller liknende e det bare til å spørre meg. Eg driver ikkje med aktiv markedsføring, men eg regner med at kunsten over snakker sitt tydelige språk..
Orange er årets farge. Som dere ser fikk det veldig tydelig frem mine egne, naturlige farger.
kameraet elsker meg, dere ser bare hvordan alt kommer til sin rett.
Jepp, this is me:-)
Refleksregntøy, Bergans kjøper ideen as we speek..
Det er noe med den kompinasjonen mellom blått og grått som blir spesielt tiltrekkende.
Ser eg veldig lav ut der?;-)
Utlegg stutlegg..
Her er et bevis på mitt rampete "undertøy". Eg e helt vill i nikkersen. Beklager hvis eg støter noen..
Freidigheten sjøl..
Vi har faktisk tatt mål hva uniformen angår. Eg finner meg i en situasjon der eg vil smile litt. Vi målte centimetermål i alle ender, hofte, liv bryst, skuldre, hode og bein. Vi skal rett og slett få en SKREDDERSYDD sivilforsvaruniform!! Det e litt festlig!
Ha en god dag kjære venner..
tirsdag 8. mars 2011
dronningens svaner
No hadde eg plutselig veldig mye på hjertet kjente eg.. Eg har fått vite så mange snodige ting i dag, ting som eg fant så sjarmerende at eg ville dele de med dokkar. No har eg akkurat vært på besøk hos noen flotte folk på Bryne, og de introduserte meg for et nytt begrep: Søleren.. Det e et konsept her på Bryne, og det fikk meg til å le, for eg kjenner meg igjen. E du en søler? E eg en søler? Eg tror mange vil nikke i mitt tilfelle:-) Det finnes ulike former for sølere. Noen sølere kjører på når de skal forsyne seg med ting, noe som videre fører til at de velter enten en (med litt flaks), eller alle koppene på bordet. Søler nr to e en som konsentrerer seg intenst for ikkje å søle, men likevel bommer på koppen som skulle fylles opp. Søler nr tre e en som slipper ting på gulvet uten å merke det. Søler nr fire e en som egentlig søler ganske mye, men som snakker så mye om andre som søler, at hon skyver opmerksomheten vekk fra seg sjøl.. (Det kan være kem som helst, Katrine;-) Her kan listen bli lang, kom gjerne med forslag..
Eg e søler nr 23. Nr 23 har som oftest en kaffeflekk på sjalet. Hon søler ofte på duken til de hon e på besøk hos.Noen syns det kan være irriterende, men du må av og til vaske dukene dine, Eivind. Nr 23 kan finne på å søle saus på noen ved servering i bryllup, Hon kan egentlig søle kor som helst, når som helst. På onsdag satt nr 23 med saus i fjeset i ca tre timer på en finere resturant i Sandnes:-) E eg en søler? Umulig å si..
Her kommer mer interessant informasjon: Visste dokkar at dronningen i England eier alle svanene i hele landet? Eg syns det snodig, eller finurlig om du vil.. Vil du mate en svane? Klappe en svane? (Eg forstår ikje korfor noen skulle ha lyst til noe sånt, men HVIS) Terge en svane? Lure en svane? Ask the queen of England.. Det e eg som skriver denne bloggen, så eg har lov å skrive ka eg vil:-)
Vi har forresten sluttet med oppstilling her i Vagleleiren. Alle har vel kjent på en litt sånn flau og klam stemning hver gang vi har gjort det. E det ikkje litt merkelig, og på grensen til barnslig å leke militæret på den måten? Då burde de i allefall spurt oss på forhånd, sånn som vi gjorde når vi var små: "Skal vi leke militæret?" Eller vi kunne fått et avkryssningsskjema med alternativer: Blir du med å leke militæret? JA VET IKKE NEI. Det hadde blitt mer ærlig..
Eg har fått vite at en militærleir rett borti området her heter Vatneleiren. Eg lurer på om noen bare har tenkt en dag: No skal vi være noen lurifakser, vi skal tøyse litt med folk og fe (Rideskolen ved siden av leiren). Vi setter i gang med en snøvleversjon av Vatneleiren: Vagleleiren! Også ble det til dette snodige konseptet med militære trekk..
Nei, no e eg litt freidig her. Eg tar munnen for full og glemmer manerene! Til alle i Vagle: Takk for maten! Det e som å være i konfirmasjon hverdag til lunsj..
Eg e søler nr 23. Nr 23 har som oftest en kaffeflekk på sjalet. Hon søler ofte på duken til de hon e på besøk hos.Noen syns det kan være irriterende, men du må av og til vaske dukene dine, Eivind. Nr 23 kan finne på å søle saus på noen ved servering i bryllup, Hon kan egentlig søle kor som helst, når som helst. På onsdag satt nr 23 med saus i fjeset i ca tre timer på en finere resturant i Sandnes:-) E eg en søler? Umulig å si..
Her kommer mer interessant informasjon: Visste dokkar at dronningen i England eier alle svanene i hele landet? Eg syns det snodig, eller finurlig om du vil.. Vil du mate en svane? Klappe en svane? (Eg forstår ikje korfor noen skulle ha lyst til noe sånt, men HVIS) Terge en svane? Lure en svane? Ask the queen of England.. Det e eg som skriver denne bloggen, så eg har lov å skrive ka eg vil:-)
Vi har forresten sluttet med oppstilling her i Vagleleiren. Alle har vel kjent på en litt sånn flau og klam stemning hver gang vi har gjort det. E det ikkje litt merkelig, og på grensen til barnslig å leke militæret på den måten? Då burde de i allefall spurt oss på forhånd, sånn som vi gjorde når vi var små: "Skal vi leke militæret?" Eller vi kunne fått et avkryssningsskjema med alternativer: Blir du med å leke militæret? JA VET IKKE NEI. Det hadde blitt mer ærlig..
Eg har fått vite at en militærleir rett borti området her heter Vatneleiren. Eg lurer på om noen bare har tenkt en dag: No skal vi være noen lurifakser, vi skal tøyse litt med folk og fe (Rideskolen ved siden av leiren). Vi setter i gang med en snøvleversjon av Vatneleiren: Vagleleiren! Også ble det til dette snodige konseptet med militære trekk..
Nei, no e eg litt freidig her. Eg tar munnen for full og glemmer manerene! Til alle i Vagle: Takk for maten! Det e som å være i konfirmasjon hverdag til lunsj..
Abonner på:
Innlegg (Atom)