mandag 6. april 2020

Guds nærvær fra øst!

Jesu liv kan sies å være en vandring mot Jerusalem. Alt han gjorde før dette, pekte mot det som skulle skje der. Han gikk skritt for skritt, mot oppfyllelsen av det som hele tiden hadde lagt i Guds hjerte: Å bo midt iblant menneskene.. Å komme nær!

Gud, som bor i det høye og det hellige, hadde komt nær sitt folk gjennom bibelhistorien. Han hadde bodd i telt med dem i ørkenen, og senere beskrives det detaljert hvordan Gud med sitt nærvær flyttet inn i det tempelet som Salomo bygget. Det er mye som tyder på at Gud var VELDIG opptatt av det rommet der hans nærvær skulle bo. I det rommet var det ingen kompromisser, ingen tilfeldigheter. Alt som hadde med død å gjøre måtte renses vekk. Prestene måtte kle seg i klær som var helliget, alle gjenstander i tempelet skulle være renset på riktig vis. Livets Gud bodde der med sin Hellighet og Herlighet, døden KUNNE ikke få rom.

Over 50 kapitler i bibelen beskriver utformingen av tabernaklet og tempelet. (Det står 3 kapitler som verdens tilblivelse.) Hans bolig blant menneskene var(er) viktig! Det var viktig å ivareta det han ville ha ivaretatt, sette grenser rundt det Hellige, fordi LIV (sant liv) gikk ut av helligdommen.

I 2. Krøn. 5,14, står det om hvordan Herrens herlighet fylte Guds hus. Når Guds Herlighet fylte huset, kunne ingen bli stående, det var for overveldende. Historiens Gud, Jahve, JEG ER, Han som ER LIVET, tok bolig i et rom bygget av mennesker. Hans Hellighet gjorde dem hellige. Hans LIV gjorde dem levende! Hans øyne var åpen over huset dag og natt, der han beskyttet byen og folket med sin herlighet som hvilte midt iblant dem!

Salomo forteller om en bolig der Gud skal bo til evig tid (2. Krøn. 5). Dette var dypt forankret i jødenes tanker om Jerusalem, den store byen og tempelet: Guds bolig for EVIG! "Byen KAN IKKE falle. Tempelet og Jerusalem vil bli stående til evig tid!" Selv når folket vendte seg til andre guder tenkte de at byen ble stående, at Gud for alltid ville ha sin bolig blant menneskene der.
Folket vendte seg til avgudene, til Ba'al, som helliggjorde døden og gjorde livet billig. De ofret til demonene i det skjulte, de ivaretok ikke det som skulle ivaretas i tempelet. De vernet ikke om det hellige, det som kun hørte Gud til. Likevel ropte de: Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel! Og de hadde urokkelig tro på at det aldri ville falle. Jeremia fikk se med Guds blikk idet han sier noen ord som Jesus senere gjentar: "Hva så? Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt og brenner røkelse for Ba’al og følger andre guder, som dere ikke kjenner. Og så kommer dere og står fram for mitt åsyn i dette huset som er kalt ved mitt navn, og sier: Vi er frelst! - og så vil dere fremdeles gjøre alle disse motbydelige tingene! Er da dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren."Jeremia 7:9‭-11.

I Esekiels bok kommer den rystende scenen, der det som aldri skulle skje, skjer: Guds nærvær forlater tempelet i Jerusalem. Først er det bare Esekiels som ser det, han ser at Guds nærvær beveger seg fra det innerste rommet, ut til dørterskelen, før det til slutt beveger seg opp til Oljeberget. Der blir Guds nærvær værende et øyeblikk, før det forsvinner fra Jerusalem. (Esek. 11). Tempelet er tomt, folket ser det ikke.. Kort tid senere blir byen og huset jevnet til jorden. Lagt i ruiner.. Guds hellighet beskyttet ikke lenger byen.

Og NÅ kommer vi til påskehistorien! (Endelig😀) Jeg ser for meg folkemengden som var samlet på palmesøndag. Mange av dem hadde fått en berøring av Jesus, Han som bar og bærer med seg ansiktet til Den Levende Gud! I Ham hadde de komt nær til LIVET selv, de hadde berørt Herrens herlighet. Den Gud som hadde løftet sitt nærvær vekk fra sitt tempel, hadde komt tilbake på Oljeberget. Det lå en forventning i folket, som fortsatt ligger i jødenes messianske forventning: Guds nærvær skal igjen komme fra øst i den messianske tiden. Da Jesus kom ridende denne dagen, red han som konge ned fra Oljeberget. Guds herlighet og nærvær kom ridende ned fra berget i øst, i kjøtt og blod, i hellighet og ære, til LIV for alle som fikk en berøring av ham. Mens han red ned, bredte folket kappenesine ut på veien, i respekt for kongen. Det var nok undring og begeistring i ropene, idet de ropte ut sin glede over denne mannen, som hadde rystet livene deres med sine gjerninger. HELE disippelflokken begynte i glede å love Gud med høy Røst!

"Israels Guds herlighet kom fra øst. Lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av Hans herlighet." Esek.43,2.

Jesus sier denne dagen: Om disse tier, skal steinene rope!!
Etter dette går Jesus opp til tempelet, der han river ned salgsbodene, og refererer til avgudene idet han gjentar ordene fra Jeremia 7:" Mitt hus skal kalles et bønnen hus, men dere gjør det til en røverhule." De brukte hedningenes forgår til kjøp og salg, for å sikre seg selv. De fester sin trygghet et annet sted enn i LIVETS Gud. De hadde sin identitet et annet sted enn i han som var deres LIVGIVER. Rommet der Herren skulle bo, der han skulle åpenbare for alle nasjoner hvem Han var, var fylt opp med andre ting.. De hadde ikke ivaretatt det de skulle ivareta, ikke vernet om hellighet og liv.

Denne teksten utfordrer meg veldig. Fordi jeg tror at Guds hensikt hele tiden var at vi skulle være det rommet. At vi som hans menighet er et rom der hans nærvær hviler. Så min bønn i starten av denne påsken er: Gud, må du avsløre avgudene i mitt liv og i våre menigheter! Rens vårt tempel, det rommet der Jahve har tatt bolig med sin Ånd! La oss i sannhet få oppleve at han kommer nær i sin herlighet, han som kommer ridende fra øst!

Kanskje kan vi lære oss å rope denne påsken! Rope til han som har komt i sin herlighet, for å utfri oss. Han som er den eneste som kan frelse, eneste som kan utfri oss! Vi kan stemme i sammen med disippelskaren, fordi vi også har fått se at denne kongen, han som rir på et esel, Han er den som skal herske og regjere i våre liv, idet vi gir Han rett og følger han gjennom døden og til EVIG LIV!

"Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! FRED i himmelen, og ære i det høyeste!"


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar