En tirsdag i gule sko

Da kom eg akkurat hjem fra en super kveld hos Ingrid Sætre, der hon har vært en ypperlig vertinne: Hon har servert de deiligste retter, hon har kvernet kaffe, selv om kun eg skulle drikke det, og eg har til og med blitt tilbudt en presang på hjemveien (sorry at eg ikkje hadde plass til sjampinjongen i vesken, kjære deg:-) OG, eg trosset vær og vind, der eg tok på meg mine nye, ulovlig innkjøpte sko SELV om det regnet!
Denne kvelden må Ingrid også hedres for supert filmvalg, så her er min anbefaling: Robin Hood i nyeste versjon. Den var helt super og no e eg sånn helt passelig forelsket i Russell Crowe, og eg håper eg treffer på han tilfeldig, en dag eg har på meg de nye skoene mine. Her e det kun snakk om svermeri, så det blir dumt hvis noen driver å sier det til han, eller skriver en lapp eller noe. "Vil du, Russell Crowe, være kjæreste med Elisabeth Ludvigsen? Kryss av: Nei, ja, kanskje, vet ikkje." Ikkje gidd å gjøre det då, det blir så utrolig dumt hvis han begynner å tro og håpe ting som aldri kan bli noe av.. (Det e mulig eg kan beskyldes for å ha litt vel stor tiltro til et par gule sko..:-)

Eg kan ikkje forså annet enn at Russell (som eg liker å kalle han) finner disse føttene svært tiltrekkende:-)

Eg e mer usikker på disse, og forstår ikkje kossen de ble så lange..

Eg kan jo og nevne at eg fikk refs på sykkelturen hjem i dag, og det med rette. Det har seg nemlig sånn at eg har blitt frastjålet så mange sykkellykter at eg liksom ikkje har giddet å kjøpe en til den nye sykkelen min enda. Så der eg syklet i mørket langs store lunggården, kan det tenkes at det var vanskelig å få øye på meg (han burde sett skoene, og kanskje i forbifarten sagt at de var fine, men eg skal ikkje holde det mot han). Han kjørte ikkje på meg eller noe, men han senket farten når han kjørte forbi meg og sa:"Du kunne kjøpt deg en baklykt iallefall". Eg satt og tenkte litt på ka eg skulle si til det. Eg hadde ikkje noe forsvar, og eg forble taus. Han hadde på en måte helt rett, men hvis eg kan kverulere litt, så vil eg påpeke at ordene iallefall og baklykt i samme setning for meg ble litt rare. Hvis eg iallefall skulle gjort noe, så ville eg iallefall ha kjøpt meg en FORLYKT (eller brukt min tøffe hodelykt). Eg e rett og slett ikkje enig i at baklykt e et iallefall-tiltak. Baklykt har du hvis du har alt på stell, og det bør man jo ha, men du har det ikkje IALLEFALL. Eg hadde for eksempel ikkje baklykt sist eg falt på sykkelen, så dermed ikkje i alle fall.. (Det ble veldig sånn gøy med det ordspillet der:-)

Eg kan jo avslutte med å avsløre at eg for tiden blir sjarmert i senk av en ettåring i barnehagen som har forstått at jenter liker godt å bli kysset på kinnet:-) Eg blir helt fnisete i møte med den lille sjarmøren, han har meg rett og slett rundt lillefingen og han vet det:-) Trivelig hverdagshistorie?:-)

OG, just so you know: Det e lov å synes at skoene e rare..