Vi ankom Ben Gurion flyplass lørdag kveld for tre uker siden, noe som gikk overraskende lett og ledig, både med tanke på flytur og det å komme seg inn i landet for en mystisk og suspekt kvinne som meg. (Mitt nettverk styrt fra bedehusbarnehagen ble ikke nevnt med et ord, de har vel innfunnet seg med det og tenker: "La hon holde på.") Vi tok en sharot til Jerusalem (eg regner med detaljene e svært interessante for de fleste), og ankom leiligheten på Ben Yehuda. Den var veldig lovende, men har nok blitt redusert til å være helt ok.
.jpg)
Vi sover i bomberommet (noe som har vist seg mest nyttig i tordenvær så langt, heldigvis). Eg har en dyne som eg stiller litt spørsmåltegn ved. Den e lunefull, og det kan virke som om den tror den e en pølse. Eg prøver stadig vekk å korrigere, men uten hell, noe som gjerne ender med at eg må sprelle midt på natten, som igjen fører til at eg vekker Ingjerd. Hon tar det pent, tapper som hon e, men eg vet jo at hon liker bedre å sove enn å bli vekket, så her må det en tas noen grep. I tillegg lengter vi etter en god sofa. Den vi har er så dårlig at det tidvis e mer fristende å legge seg ned på steingulvet på et medbrakt piknikteppe.
Dagene flyr: Cafe, boklesing, bibel, bønnehus og gode samtaler e stikkord for livet i Jerusalem. I tillegg må vi jo trene til marathondagen i mars, noe som e en blanding av gøy og stress. Det e utvilsomt spektakulære omgivelser når man løper rundt gamlebyen eller har bakketrening opp oljeberget. Men det e en utrolig bakkete by og dette kan bli smertefullt fra begynnelse til slutt. Men gøy å ha på check-listen.
Sist uke var vi i Eilat sammen med vår nye gode kompis EK. Heldigvis for oss e han en sånn som vet det meste om det meste, vi kan peke på ting og han kan som regel svare med både hva, hvordan og hvorfor. Veldig ok egentlig (Det kan hende det blir irriterende etter hvert, det får vi se:-)). I Eilat var ikke været helt som vi hadde håpet, men vi hadde likevel en super tur: En kald badestamp, en kald soledag og en gøy tur i et utvidet akvarie. I tillegg var vi i Timna, der vi fikk se tabernaklet i ørkenen, bygget utfra målene i 2. Mosebok. Det var en stor opplevelse for meg, å få gå gjennom tekstene, se de detaljerte beskrivelsene for hvordan Gud vil bo blandt sitt folk. Han lengter hele tiden etter å komme nær, og i ørkenen hvilte hans nærvær i et telt, og han tok bolig blandt sitt folk. Han er den samme i dag som han alltid har vært, og hans tanke har alltid vært å ta bolig i oss. Den allmektige Gud ønsker å ha sin bolig i meg. Det e uforståelig og vakkert.
.jpg)
Vi fikk også se den spektakulære muchroomen (en stein formet som en sopp), og EK fikk et minne for livet i form av en CD. Tenk å få så mye visdom og livsglede for bare noen få shekel. Its incredible!:-)
Det var vel og sånn at skjønnheten til oasen i ørkenen var noe overdrevet, og pittelitt muntert var det at de hadde tilbud om å leie trøbåter der (Du kunne nok trø rundt hele på ca 2 minutter), men det var en strålende dag, der Guds godhet og glede viste seg tydelig.
I et land der man møter den store historien, oppleves det også naturlig å stille seg de store spørsmålene, og dette var turen vår preget av. Store spørsmål som: Ville du vært verdens smarteste eller verdens deiligste? Ville du slevet konstant eller lest all tekst du kom over høyt til enhver tid? Ville du mistet 50 i IQ eller gått opp 150 kilo? Uten å røpe for mye hva svar angår, så kan eg si at tendensen var at Ingjerd gikk for hjelp fra kommunen, mens EK ville klare seg på egenhånd ved å spille på kroppen, begge deler en ærlig sak. Det e mye dybde å hente her:-).
Ellers består Jerusalem av diverse gleder og frustrasjoner. Det e vidunderlig å være et sted der det e så mye rare folk, og så lite homogenitet. Skalaen sprenges og det e deilig å være en del av det. Vi har gleden av å være med på torah-portion om onsdagene, I en anglikansk menighet i gamlebyen. Der går de gjennom shabbatstekstene for den påfølgende shabbaten og det e rett og slett det gøyeste vi gjør her nede! Eg må komme med innrømmelser her: Eg e sjarmert av presten som har undervisningen:-). Han e fra Australia, men har likevel en slags britisk sjarm som eg biter rett på. Med begeistring som smitter leder han oss inn i en spennende verden av gammeltestamentlig tid, og forhåpentligvis er det noen som er uenig med han i rommet. Da sier de det høylytt ut, og det lekes med tekstene på en fantasifull måte som eg aldri har vært borti før. Dette e gøy!! (kanskje ikkje for alle, men iallefall for oss.)
Eg må og nevne at det foreløpig fremstår som en utfordring å skulle lage et godt måltid. Eg prøver febrilsk å leite meg frem til de riktige ingrediensene , men det e overraskende mange fallgruver. Enten smaker fløten jordbær, kirsebær eller sopp, eller så skiller rømmen seg, og krydderne er ikkje det de gir seg ut for. Mat e jo best med litt fløte og/eller rømme i seg, men det e et åpenbart problem her.Det føles pittelitt lite kultursensetivt å spørre i butikken:"exuse me, i would like to boil cow in his mothers milk, can you help me pleace?" Eg tror eg lar det være, kan heller prøve og feile litt til..
Da hopper eg galant til noe helt annet: Det e rett og slett snø i Jerusalem! Det var en eksotisk opplevelse å se hvordan glade barn lekte snøballkrig i gamlebyen, og hev ivrige snøballer i min retning når jeg løp forbi dem:-)
Eg elsker dette landet. Eg e ufattelig takknemlig for at eg får lov å vende blikk og hjerte mot Israels Gud, også er han også min Gud.
