torsdag 7. februar 2013

Hatten av for Henri Nouwen!

Hør disse kloke ordene om Ekteskap og kjærlighet! Ajajaj, han der Henri Nouwen altså! Teksten nedenfor er utdrag fra boken "håpets såkorn". La deg utfordre:-)

En bolig for Gud
Ekteskap er ikke en livslang titrekning mellom to individer, men et kall til to mennesker til sammen å vitne om Guds kjærlighet. Basis for ekteskapet er ikke innbyrdes hengivenhet, eller følelser, eller de sinnsbevegelser og lidenskaper som vi forbinder med kjærlighet, men et kall, en utvelgelse til sammen å bygge et hus for Gud i denne verden. Til å bli lik de to kjeruber som bredte ut sine vinger over Paktens ark og slik skapte et rom der Jahve kunne bo (2. Mosebok 25, 18-20; 1. Kong. 8, 6-7).
Et ekteskap er et forhold der en mann og en kvinne beskytter og nærer den indre helligdom i seg selv og i den annen og mellom hverandre, og bærer vitnesbyrd om dette ved den måten de elsker hverandre på.. (…)
Ekteskapets virkelige mysterium er ikke at en ektemann og en hustru elsker hverandre så høyt at de finner Gud i hverandres liv, men at Gud elsker dem så høyt at de mere og mere kan oppdage hverandre som levende påminnelser om Guds nærvær. De føres faktisk sammen som to hender i bønn, rettet mot Gud, og slik danner de et hjem for Gud i denne verden.

Kjærlighet forutsetter total avrustning
Kjærlighet forutsetter en total avrustning. Et møte i kjærlighet er et møte uten våpen. Kanskje avrustning i møtet mellom individer er vanskeligere enn internasjonal avrustning. Vi er så flinke til å skjule våre revolvere og kniver, selv i det mest intime forhold. Et bittert gammelt minne, en vag mistanke om motiver, eller en liten tvil kan være like skarp som en kniv vi holder bak ryggen som forsvarsvåpen i tilfelle angrep. Kan vi overhode møte en venn eller fremmed uten noen beskyttelse? Blottstille oss selv for en annen i all vår sårbarhet? Dette er spørsmålet. Er mann og kvinne i stand til å utelukke makten fra sitt forhold og bli fullt ut tilstede for hverandre? Når soldaten setter seg ned for å spise, legger han fra seg våpenet, for å spise betyr fred og hvile. Når han strekker ut kroppen for å sove, er han mere sårbar enn noen gang. Bord og seng er de to steder for intimitet, hvor kjærlighet kan åpenbare seg i svakhet. I kjærlighet legger menn og kvinner av alle former for makt, omfavner hverandre helt uten rustning. Deres nakne kropper er bare et symbol på total sårbarhet og disponibilitet.
Hvis det fysiske møtet mellom mann og kvinne i samleiets intime akt ikke er et uttrykk for deres totale overgivelse til hverandre, har vi ennå ikke nådd de svakes skapende fellesskap. Ethvert seksuelt forhold med innebygde reservasjoner, med mentale forbehold eller tidsbegrensninger, tilhører fortsatt den struktur hvor man bemektiger seg. Det betyr: «Jeg vil ha deg nå, men ikke i morgen, jeg vil ha noe av deg, men jeg vil ikke ha deg.» Kjærlighet er uten grenser. (…)
Når deres forhold får vokse varsomt frem, slik at mann og kvinne kan legge alle våpen ned og bli fri, blir det de gir også til-givelse, deres nakenhet vekker ikke skam, men et ønske om å dele, og deres ytterste sårbarhet blir margen i deres felles styrke. Nytt liv fødes av total sårbarhet- dette er kjærlighetens mysterium. Makt dreper. Svakhet skaper. Den skaper autonomi, selvforståelse og frihet. Den skaper åpenhet til å gi og å motta i gjennsidighet. Og endelig skaper den den gode jord hvor nytt liv kan komme til full utvikling og modenhet. Dette forklarer hvorfor det beste vern for barnets fysiske, psykiske og åndelige helse ikke i første rekke er den oppmerksomhet det mottar, men foreldrenes uinnskrenkede kjærlighet til hverandre.