23

Det var da voldsomt til bloggerglede i en helt vanlig september måned tenker du kanskje nå, og her følger eg deg i aller høyeste grad. Men eg kjente likevel på at eg måtte ha et ekstraordinært innlegg i møte med ny informasjon som hat innhentet meg. Noen ganger skjedd det så viktige ting at man må gå til strakstiltak, og på en måte er det det som skjer her. (Jaja, straks og straks, dagen etter-tiltak.) Det var en helt vanlig onsdagskveld, der eg satt i sofaen til min svært så trivelige kompis Eivind. Alt var som vanlig: Eivind serverte mat og snop, Eivind ryddet, Eivind tok på duk på bordet, Elisabeth sølte på duken. Elisabeth og Miriam lå i hvert sitt hjørne av sofaen og nøt god service av denne staute mannen i vårt liv.. (Her må man velge å ikkje misforstå:-) Da, ut av intet dukket det opp et stykke informasjon som ble til oppmuntring for Elisabeth Ludvigsen, alias nr. 23. Her kommer det: Norge har blitt ranket som nr. 23 i Fifarankingen. For en prestasjon! Noen vil jo tenke at nr. 23 e et stykke bak, men eg e av den oppfatning at 23 e et usedvanlig lovende tall, det e noe med det, liksom. Først tenkte eg jo at det var et typisk "ut av rekken gå"-tall, men no har eg komt frem til at det e et tall med potensiale og uante muligheter. 2 og 3 blir så stusselige sammenlignet med dette tosiffrede tallet med akkurat passelig tyngde.
Sannheten e den at eg alltid har hatt en drøm om å være toppidrettsutøver, aller helst innen fotball. Det vil si, toppidrettsutdøver uten alt stresset og slitet. Det hadde vært noe, å kunne seile inn fra sidelinjen med scills, kløkt og kondis, tall på ryggen og folk som kalte meg Ludvigsen. Eg har jo vært med på å vinne Nordhordlandscupen, og der fikk eg en smakebit av denne rusen, men hvis eg skal være veldig ærlig hadde eg vel ikkje så mye spilletid i løpet av kampene, eg hadde mest heietid, og spillertne var hentet fra eliteserien i norsk kvinnefotball.. (Der du tydeligvis har spilt cupfinale, Miriam:-) SÅ, det e deilig å oppleve at norsk toppidrett og Elisabeth møter hverandre og smelter sammen på en ypperlig måte i tallet 23:-) Harald Rex og hans sivilforsvar ser med stolte øyne på dette. Nr. 23 gratulerer nr 23. med nr. 23. Lykke til med neste kamp!

En tirsdag i gule sko

Da kom eg akkurat hjem fra en super kveld hos Ingrid Sætre, der hon har vært en ypperlig vertinne: Hon har servert de deiligste retter, hon har kvernet kaffe, selv om kun eg skulle drikke det, og eg har til og med blitt tilbudt en presang på hjemveien (sorry at eg ikkje hadde plass til sjampinjongen i vesken, kjære deg:-) OG, eg trosset vær og vind, der eg tok på meg mine nye, ulovlig innkjøpte sko SELV om det regnet!
Denne kvelden må Ingrid også hedres for supert filmvalg, så her er min anbefaling: Robin Hood i nyeste versjon. Den var helt super og no e eg sånn helt passelig forelsket i Russell Crowe, og eg håper eg treffer på han tilfeldig, en dag eg har på meg de nye skoene mine. Her e det kun snakk om svermeri, så det blir dumt hvis noen driver å sier det til han, eller skriver en lapp eller noe. "Vil du, Russell Crowe, være kjæreste med Elisabeth Ludvigsen? Kryss av: Nei, ja, kanskje, vet ikkje." Ikkje gidd å gjøre det då, det blir så utrolig dumt hvis han begynner å tro og håpe ting som aldri kan bli noe av.. (Det e mulig eg kan beskyldes for å ha litt vel stor tiltro til et par gule sko..:-)

Eg kan ikkje forså annet enn at Russell (som eg liker å kalle han) finner disse føttene svært tiltrekkende:-)

Eg e mer usikker på disse, og forstår ikkje kossen de ble så lange..

Eg kan jo og nevne at eg fikk refs på sykkelturen hjem i dag, og det med rette. Det har seg nemlig sånn at eg har blitt frastjålet så mange sykkellykter at eg liksom ikkje har giddet å kjøpe en til den nye sykkelen min enda. Så der eg syklet i mørket langs store lunggården, kan det tenkes at det var vanskelig å få øye på meg (han burde sett skoene, og kanskje i forbifarten sagt at de var fine, men eg skal ikkje holde det mot han). Han kjørte ikkje på meg eller noe, men han senket farten når han kjørte forbi meg og sa:"Du kunne kjøpt deg en baklykt iallefall". Eg satt og tenkte litt på ka eg skulle si til det. Eg hadde ikkje noe forsvar, og eg forble taus. Han hadde på en måte helt rett, men hvis eg kan kverulere litt, så vil eg påpeke at ordene iallefall og baklykt i samme setning for meg ble litt rare. Hvis eg iallefall skulle gjort noe, så ville eg iallefall ha kjøpt meg en FORLYKT (eller brukt min tøffe hodelykt). Eg e rett og slett ikkje enig i at baklykt e et iallefall-tiltak. Baklykt har du hvis du har alt på stell, og det bør man jo ha, men du har det ikkje IALLEFALL. Eg hadde for eksempel ikkje baklykt sist eg falt på sykkelen, så dermed ikkje i alle fall.. (Det ble veldig sånn gøy med det ordspillet der:-)

Eg kan jo avslutte med å avsløre at eg for tiden blir sjarmert i senk av en ettåring i barnehagen som har forstått at jenter liker godt å bli kysset på kinnet:-) Eg blir helt fnisete i møte med den lille sjarmøren, han har meg rett og slett rundt lillefingen og han vet det:-) Trivelig hverdagshistorie?:-)

OG, just so you know: Det e lov å synes at skoene e rare..

Hva er et menneske?

I kveld kommer eg smilende hjem fra Voss etter en herlig kveld med jentekonfirmanter der, i tillegg til strålende samtaletid med min reisekompis. Det e rett og slett alltid en fest å sitte på tog eller i bil med deg Christian!
Eg har fått dele noen tanker om menneskeverdet med jentene i dag, og eg kjenner på at eg må skrive noe her inne og, for det e mange spørsmål å stille seg. Kem skal få fortelle oss kem vi e og ka vi e verd? Kem sloss om definisjonsmakten, og kem skal vi lytte til?

I sommer var eg på Holocaustmuseet i Jerusalem. Det var enormt spesielt å være der, lese enkelthistorier, høre navn på barna som ble drept, der de bruker årevis på å komme gjennom alle, lese om frykt, blindhet, passivitet og mot. Danmark reiste seg, Norge resignerte. Fransk politi gjorde seg skyldig i de mest groteske ugjerninger for å imponere Hitlertyskland. Her e mange feiginger og også en god del helter. Mitt inntrykk ble at de fleste som var der, rev seg i håret og tenkte: Kordan kunne dette skje? Koffor reagerte ikkje folk før? Kordan kunne det gå så langt? Kordan går det an å være så forblindet!? Dette e jo selvfølgelig mye mer sammensatt enn et lite glimt som eg her kommer med, men en viktig nyanse i bildet må være rommet for omdefinering av menneskets verdi. Det jødiske folk ble i ord og i handling frarøvet sin ukrenkelige og gudgitte verdi.En hel verden stod og så på, mens Hitler og nazistene helt groteskt røvet til seg en definisjonsmakt som på ingen måte var deres å ta.. Det jødiske folk, og alle de andre som ble krenket i dette bildet var allerede disse tre tingene: Ubetalelig, verdifulle og høyt elsket av Gud. Det lar seg aldri endre, Guds stempel står fast. Men det som skremmende lett lot seg endre, var folks tanker om verdien til et menneske. Så lenge det ikkje gjelder meg, mine, så får det vel være greit då. Her må eg sitere Øverland, som utfordrer enormt i sitt dikt (eg tar bare med litt av det).

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Mine venner, dette gjelder ikkje bare de som overvar 2. verdenskrig. Dette gjelder meg, mitt liv, min verden! Tar eg inn over meg andres smerte eller har eg nok med meg sjøl? Å GUD, gjør mitt hjerte varmt - la meg kjempe for din rettferdighet! "Det var ingen som ropte, ingen som letet etter dem.." Ka gjør eg med Kongo? Ka gjør eg med Burma? Ka gjør eg med Nord-Korea? Ka gjør eg med barnet i mors liv?

Nedenfor har eg lagt til noen linker som eg anbefaler dokkar av hele mitt hjerte å se. Vi vet alle med oss sjøl at kampen om menneskeverdet ikkje ble vunnet i 1945 når krigen sluttet. Kampen om menneskeverdet e en kamp om liv og død, og den pågår i aller høyeste grad i vårt land. Over 15 000 aborter blir utført hvert år i Norge. Vi veier våre ord med omhu, kaller det noe annet enn et barn, og.. da e det liksom greit? Det e på tide å åpne øynene og våkne!

"Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet."

Muskler. Eller mangel på det..

Eg må le.. Hvorfor, kan du tenke. Nei altså, det e mange grunner til det, eg ler for eksempel når eg tenker på denne gåten: Hva får du hvis du deler en firfirsle i to? Svaret e her to tototsler. Kom igjen, ikkje lat som du ikkje trekker på smilebåndet, dette e unektelig en sjarmerende mattevits! Eg ler og av mange andre ting, og syns i grunnen at latter e et litt morsomt konsept i seg sjøl. Kroppen kommer med en reaksjon, som gjør seg utslag i noen rare lyder ut av munnen. Eg syns det e muntert.Og bare sånn at det e sagt, så syns eg det e litt utrivelig med folk som har et tilbakeholdende forhold til latter, eg syns vi skal vise hverandre raushet i så måte (med andre ord blir eg egentlig litt sur hvis du ikkje sitter hjemme og ler av meg no. Sjarmerende?:-)
MEN, grunnen til at eg ler akkurat i dag e denne: Eg har, i løpet av det siste året blitt medlem i noe som på fint kalles et helsestudio, og her har eg vært et støttemedlem siden april. I dag var dagen da eg tenkte: Hm, i dag skal eg jammen ta meg en tur å hilse på gamle kjente (eh.. eg tør ikkje å snakke med NOEN). I min tidligere karriere på sprek og blid har eg hatt helt klare regler i forhold til hvilke områder eg har bevegd meg på inne på senteret. Eg holder meg helst i det ene hjørnet, lengst mulig vekke fra de sterke, tøffe guttene. Dette var noe eg holdt fast på også i dag.Eg gjorde min "vanlige" runde, var som vanlig litt flau for at eg e så uhøflig at eg svetter på et sådan sted, kjente meg kort sagt helt passelig, vanlig ukonfortabel i situasjonen. Det som skjedde i dag var at de to største bolerne eg har sett beveget seg over på mitt område, og ikkje nok med det, de satt seg på hver sin side av meg, og det var ingenting eg kunne gjøre for å stoppe de.. Eg kunne jo prøvd meg på noen sånn: "min far e sterkere enn din" eller noe sånt, eg regner med at de då ville følt seg truet, men eg lot det være (i høflighetens navn selvsagt). Eg satt der og strevde og svettet over mine 30 kilo, som eg akkurat så vidt greide å løfte. De flyttet pinnen på vektene (noe demonstrativt opplevde eg), til det aller tyngste og satte igang, lett som ingenting, og de hadde allverdens energi, også til å snakke. Først snakket de med hverandre, mens eg satt der i midten og var flau, rød i ansiktet, svett, prøvde å unngå øyenkontakt. Etter hvert prøvde de å innkludere meg i samtalen. Går det bra? E du her ofte? ÆÆÆÆÆÆÆÆÆ, ikke snakk til meg! Eg ønsket både meg og de langt vekk. (ikkje til samme sted. Eg har IKKJE lyst til å reise på ferie med de, altså, hvis noen oppfattet det sånn..) Eg stotret fram noen lyder, før eg løp derfra uten fullført program. Eg ble rett og slett utsyket, og eg mistenker de for å gjøre det litt med vilje:-) Jaja, eg forstår at det kan være morsomt når man bare er latterlig sterk. Men eg tenker jo at de heller kunne sagt: Hallo, kan vi bruke deg som vekt? Løfte deg opp og ned med en arm? (eller noe sånt). Det hadde på en måte vært mer ærlig..

Bryllup - Med eller uten klær?

Eg tror eg må skrive et innlegg i den hensikt å skryte litt av storfamilien min. Eg har nemlig hatt gleden av å være i bryllup til vakre Maria og flotte Lars Eirik i helgen, og det var rett og slett en fest fra begynnelse til slutt, eg kan ikkje si noe annet. Det kan hende at det også var brudeparets hensikt, at det skulle være en fest mener eg, men det blir jo bare spekulasjoner fra min side, og det e dumt å hive seg på den bølgen..
Her e det vel bare til å begynne i en ende, for her e det mye å komme gjennom. Det kan jo hende at enkelte hadde foretrukket en skrytelapp av det slaget som ble utlevert på barneskolen, med bilde og setninger som: Du har fine blyanter, fine tenner(?:-), greie søsken osv. I så fall må ønsket komme meg for øret, så skal eg se ka eg kan gjøre.. Titti, du kunne kanskje tenkt deg noe sånt..?
Uansett, for superfin gjeng! Gunnar, Bjørn og Øyvind med sine superhotte koner , slår meg som en slags definisjon på hjelpsomhet og trivelighet. Helene og Kjersti, veldig stas å få høre litt om hverdagen dokkars, fine kusiner! Torstein, Ingrid, Espen, Knut Håkon, brudepar og tanter og onkler, for en gjeng! Vittige, gøyale og unektelig god på det meste, iallefall til å tale! Onkel Otto og tante Inger-Elin imponerte stort med sitt samspill, der en kunne se tydelige spor av et langt og godt ekteskap, eg ble så imponert!!
Og det var ikkje bare flotte folk, det var og sykt god mat,(sånn som du tydeligvis pleier å få i bryllup, Ingjerd) og eg fikk lov av meg sjøl å drikke så mye cola eg ville. God stemning!

Eg sitter og på litt informasjon etter helgen, og her handler det om etikette hva bryllup angår. Dette var informasjon som stilte meg, unertegnede(eg har lest at folk skriver det om seg sjølv, men det føltes litt rart), Elisabeth Ludvigsen i et rimelig dårlig lys egentlig. I bryllup er det nemlig ikkje sånn at "rød og gul og hvit og svart er det samme har han sagt". Her må man visst tenke seg om, vurdere nøye hva som kan kalles innenfor, utenfor og hva som er gråsone. Det e altså ikkje lov med hvit kjole, ei heller svart, og IALLEFALL ikkje rød (dette skulle visst antyde uanstendigheter av både det ene og det andre slaget). Eg har gått i rød kjole i ca ti bryllup, og må vel bare forholde meg til ryktestrømmen tenker eg..
Vi dumpet borti et problem i løpet av østlandsturen vår: Kristinklompen hadde glemt kjolen sin hjemme, grunnet sterkt press fra storesøster i forbindelse med visning av tøy fredag kveld.
Kristinklompen e jo kjent for å være en feiende flott jenteflis, så hon kunne jo egentlig komt i det hon hadde med seg, altså en nyinnkjøpt strømpebukse, men vi var litt usikker på hvordan dette passet med etiketten for bryllup. Dette må kunne kalles en gråsone. Eg har aldri lest noe om det, så eg vil jo tro at det e grønt lys (iallefall gul-grønt),det e iallefall bedre enn å gå med RØD kjole,men det ble visst for mange ukjente faktorer. Det hele endte med ny kjole i en fart og en fei, og hun ble selvfølgelig slående vakker, som dere ser nedenfor.. Takk for en super helg!

Også må eg jo nevne at eg brukte stemmen min på fredag. Eg skulle egentlig flytte Harald Berge Breistein lenger opp på listen til KRF, siden han er en av de stødigste mennene eg kjenner, men fikk litt stress når eg gikk inn i avlukket, alvoret kom over meg, og eg kjente at eg ikkje hadde lyst til å bruke kulepenn,da eg e noe klosset. Eg ble handlingslammet og lot det være. Men hvis noen andre skulle tenke: Hm, eg kunne egentlig tenke meg å mikse, trikse og krysse litt, eg føler meg trygg og kontrollert i en sådan situasjon, og eg kan håndtere en penn. Er dette deg, så e altså min anbefaling gitt. Måtte de beste vinne, tap og vinn med samme sinn, den som e med på leken må smake steken, den som ler sist ler best, finneren e vinneren... Der kom eg ikkje på flere fraser, så då gjenstår det bare å si: Godt valg!

Tsjekkia - Truth prevailes

Då e eg tilbake i vakre Norge etter en svipptur i Tsjekkia. Og denne turen må eg rett og slett fortelle dokkar om, det har vært en fest fra begynnelse til slutt! Det hele startet med en ørliten helg i Praha, der været var av det slaget som vi kan kalle en skuffelse, men utenom det hadde vi det ganske så trivelig. Eg fikk lokket med meg gjengen (som bestod av Eivind og Siril) med meg inn på Tsjekkisk casino, der eg vant en overraskende seier! Utenom at det ble sådd sterk tvil med tanke på vår alder, da spesielt i forhold til om vi hadde oversteget de atten, var det helt supert:-) Vi slapp omsider inn, og som om ikkje det var gevinst nok i seg sjølv, kom eg ut igjen med en stor gevinst i mine hender, som eg overhode ikkje forstod hvorfor og hvordan eg vant. Det bare skjedde en masse ting foran meg, og vips, der var eg 500 Tsjekkiske kroner rikere:-)

Oki, over til noe langt viktigere: Bruntal! I denne lille byen , med ca 18 000 mennesker fikk eg oppleve et fellesskap, en hjertekontakt og en Gud som gjorde meg begeistret! Eg hoppet ut i ting som eg aldri har gjort før, der eg rett og slett underviste på engelsk med tolking, og selv om eg hadde noen utfordringer, (kanskje spesielt i forbindelse med å skulle snakke om det å være modig og IKKE det å være skallet) var det egentlig mye mer spennende enn skummelt:-)
Gjengen fra Tsjekkia var uforglemmelig og eg koste meg glugg ihjel..

Eg lærte masse, og her må eg rett og slett komme med en ny liste over fasinerende ting:
1. Bursdagsannonsering!!! I utkanten av Bruntal hadde de hengt opp megafoner på lyktestolpene. Hver gang noen hadde bursdag annonserte de det over et høytalersystem. For Elisabeth bursdagsmonster var jo dette selvsagt svært interessant, og eg tenker definitivt at det e noe vi kan ta etter. Eg tenker at det blir realistisk å forvente en ørliten bursdagssang via et megafonsystem i Bergen by i anledning min 28-års dag i november. Eg forventer ikkje mye, altså, det e ikkje så nøye med meg. Men kanskje tre vers av bursdagssangen eller noe sånt hadde vært greit, i all enkelhet selvfølgelig:-)
2. Noen lyder er faktisk umulig. Og noen lyder er lette. Eg kan veldig mange lyder, eg. Ikkje for å skryte, altså, men eg e faktisk rimelig god både med s-lyden, k-lyden, j-lyden og r-lyden. Eg klarer til og med å rulle på r-en om eg vil. Men eg greier ikkje å sette disse lydene sammen til EN lyd: srkj. Det ser veldig snodig ut, eg tror det må ha skjedd en feil i språkutviklingen.
3. Eg kan klare meg ganske fint uten å dusje. En dusj i løpet av uken i Bruntal kan eg fint leve med:-) Dette var jo egentlig informasjon og innsikt om meg sjøl som eg hadde fra før, men eg sier det som et hemmelig budskap til min bror: Av og til e det deilig å være skitten Øystein:-)
4. Vi har en stor og fantastisk Gud som har gjort store ting i mitt liv i løpet av en uke i et land som påberoper seg å være uten Gud. Gud e IKKJE død, han er levende og virksom, ja han har seiret over døden, og det fikk vi virkelig oppleve i gatene i Bruntal.
5. Truth prevails! Jan Hus sine ord er blitt et motto for nasjonen Tsjekkia, og eg har virkelig tro på at han som e sannheten, igjen vil gjøre store ting blandt et folk som trenger å se at sannheten er sterkere enn løgnen! Gud, la det skje igjen!!!

Eg må ikkje glemme den fantastiske gjengen eg hadde gleden av å reise på tur med:

Siril: En av de modigste (ikkje skallede) damene eg kjenner. Hon e vakker, hon e unik i møte med mennesker fra andre kulturer og hon går inn i situasjoner med et helt hjerte. SÅ insirerende å være på tur med deg!

Kristian: En vandrende rema 1000 reklame som eg bare har sånn sansen for (selv om eg ofte handler på bunnpris:-) Makan til fin type skal det leites lenge etter, med et humør, en vilje og en visdom som eg virkelig beundrer. Kristian, eg vil gjerne henge meg på igjen! Her må eg jo og legge til at det flere ganger i løpet av turen gikk opp for Kristian at jentene faktisk e best, noe som overrasket han, men han ønsket likevel at eg skulle få det med på trykk i dag. Mer offisielle papirer på dette vil trolig komme ut seinere, hvis eg har forstått han rett;-)

Eivind: For en trivelig fyr! Her blir det på mange måter viktig å nevne at han kom til Bruntal uten en eneste pokal(veldig rart, egentlig. Det var mange av oss som reagerte på det, men vi sa ingenting til han), men reiste hjem med en triumf i kofferten, der han tok andre plass i scatekonkurransen i Bruntal. Det spekuleres i om vi vil få se denne karen i OL i London, dette e ikkje avklart enda..(Kommer kanskje litt an på hvor mange som deltar:-) Eg ble så imponert og inspirert av din kontakt med ungdommene, Eivind!


Eg må vel bare avslutte med å si: Takk for turen!

Også må eg ta med at det ventet en presang til meg da eg kom hjem til Fana i dag. Pappsen har hevet seg på netthandel (eg har visst noe å slekte på hva gambling angår), og en kveld på hytten fant eg det svært sjarmerende at min økomomisjef av en far satt og bød på alt mulig skrap som visstnok var "veldig billig":-) MEN, eg kom svært godt ut av det, der vi har fått oss en flunkende ny havkajak, i tillegg til at eg har fått meg en dykkermaske med innebygget kamera og ikkje minst: lommelykt på hodet! Det ville være rart å si noe annet enn at dette e STILIG!