lørdag 23. juli 2011

Tårer

Eg tror eg må skrive et blogginnlegg igjen, denne gangen blir det litt annerledes, for dette har vært en annerledes dag. Eg sitter her og tenker og undrer meg og gråter litt mens eg hører om igjen og om igjen på sangen "God of this city" av Chris Tobin.
Noe utenkelig har skjedd i landet vårt, noe som er vanskelig å forstå omfanget av.
Tallene på døde er altfor store og vonde. 85 unge mennesker, som er søster, bror, sønn, datter, venn og klassekamerat av noen.
Mann mot mann, kaldt og rolig med øynene festet på dem som han sender i døden. Hvordan kan dette være mulig? Hvor har dette startet? Hvilke valg i livet blir avgjørende for at en person til slutt kan utføre noe så stort og grusomt?
Det får meg til å tenke, eg tenker på valg som har vært avgjørende og viktige for meg og min livsvei. Valg som har virket små, men som har fått store konsekvenser og som har formet den eg e. Eg tror de små valgene i livet har betydning. Eg tror en person blir formet på godt og på vondt av de små karakterprøvene livet møter oss med.
"Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort." Lukas 16, 10. Eg tror og at det kan være de tilsynelatende små valgene som gjør at det vonde får helt taket på oss.

Mine tanker går i kveld spesielt til de som har mistet noen i løpet av det siste døgnet, til de som savner noen og til alle ungdommene som har kommet hjem fra noe som skulle være sommerens høydepunkt, men som utviklet seg til å bli verre enn den verste fabrikkerte skrekkfilm. Eg ber om at Guds fred og legedom må virke og være tilstede spesielt hos disse.
Mine tanker går og til vår statsminister, som trolig ikkje har sovet siden det hele startet og som personlig er tett på, samtidig som han må håndtere det hele som en offentlig person. Dette gjelder og andre, som har stått midt oppi en umulig situasjon, der man må handle og tenke samtidig. Må Herren velsigne og bevare dere. Må Herren la sitt ansikt lyse over dere og være dere nådig. Må Herren løfte sitt åsyn på dere og gi dere fred.

Eg har lest og hørt mange kommentarer fra ulike hold i løpet av denne spesielle dagen: "Vi skal møte terror med mer åpenhet og mer demokrati". "Han skal ha en forsvarer, en lang og god rettssak, human straff, så takler vi dette som det vi er: Et sivilisert samfunn. Sånn vinner vi."
Eg får i denne saken inntrykk av at ledende stemmer i landet ønsker å stå for det som e rett og bra, selv om det koster og selv om det stormer. Dette gjør meg stolt..

Som en avslutning på dette innlegget vil eg gjerne dele noen tanker om takknemlighet. Eg har nemlig tenkt en del på at eg har mye å takke Gud for i dag, ting som eg fort kan glemme litt ut. Eg e ubeskrivelig takknemlig for at eg har en fantastisk familie som e glad i meg uansett og som vil meg vel. Eg e takknemlig for at eg lever, rører meg og e til. Eg e takknemlig for at eg får spise meg mett hver dag, og for at vi har rikelig med vann i dette landet. Det e mange som ikkje har det sånn, må Gud kalle mitt hjerte til rettferdighet. Eg e takknemlig for at eg får synge, bade, le og tulle. Eg e takknemlig for mine gode venner, for min nydelige søster som eg e så ekstra spesielt glad i. Eg e takknemlig for min nevø, som får meg til å fnise forelsket på en dag som i utgangspunkte e grå. Eg e takknemlig for at eg får kjenne Jesus, han som er Elisabeths håp, Bergens håp, Oslos håp, Norges håp, ja, verdens håp. Dette tror eg på av hele mitt hjerte, og eg takker Gud for at får lov til å ha en relasjon til han.

Jesus du er verdens lys
og lyset det er sterkere enn mørket
Jesus du er virkelig
og sannheten er sterkere enn løgnen.

Jesus det er bare du som redder oss ifra fortvilelse og angst
Midt i motgang og i trengsel kommer du med liv.

Jesus du er verdens håp og håpet det er sterkere enn døden
Jesus du er kjærlighet og kjærligheten overvinner hatet.

Må du komme med liv.
Må du komme med håp.
Må du komme med fred.
Over landet vårt og menneskene der.

onsdag 20. juli 2011

SHALOM!

Då e eg tilbake i Bergen etter to fantastiske uker i det lovede land, og då e det vel bare til å sette igang med skrivingen. Eg må få lov til å si at eg e begeistret! For et land! Eg har enda tilgode å treffe mannen i mitt liv, men eg har hatt et møte med landet i mitt liv denne sommeren. Det høres kanskje innbilsk ut, men eg følte på en eller annen måte at det var et gjensidig forhold. Elisabeth like
r Israel, Israel liker Elisabeth. De gav meg god is, godt vær, fine vesker og kjoler, kort sagt: Eg fikk god behandling:-) Eg tror ikkje det finnes et sted på jord der eg trives bedre. Ting e rett og slett bare litt gøyere i Israel:-)
Da tar vi flyturen fatt.. Med overraskende lite besøk av hysteriske Eliabeth:-)

Middag første kveld i Jerusalem.

Ingenting e som cola i det Hellige land..

Solero: Trolig verdens beste is. Egentlig kunne eg tenke meg å bare sitte og se på at Ingjerd spiser den. Det e en fornøyelse.







Det e mye eg kan skrive, men eg skal begrense meg til å komme med en fem på topp liste.. Eg husker at det var svært populært på slutten av barneskolen, kanskje spesielt i forbindelsen med leken konk eller sannhet, og den gode fem på topp listen blir aldri gammel, så her kommer min fra Israel:

1. Lutheran guesthouse, Jesrusalem! Ingen plass på jord e som Jerusalem. Det e historie i hver lille stein og storheten av å få tilhøre Abrahams, Isaks og Jakobs Gud slo over meg nok en gang. Her e alle tingene i det åpenbare: Tempelmuren, Davids borg, løftene, landet og ikkje minst folket som er en så stor del av Guds store historie om fangenskap og frihet for alle mennesker. Det e helt ufattelig at eg e en del av dette, men det e eg altså!

Åhh, Jerusalem!



Vakre Ingjerd..


Lisemoren e "god i kortspill";-)

Spektakulært lasershow i Davidborgen












2. GALILEA! Her gikk Jesus og trasket, både på land og på vann:-) Han gjorde tegn og under, han sov, var sulten, lo og badet. Det står jo ikkje så mye om at Jesus badet, men eg regner med at han svømte oftere enn han gikk på Genesaretsjøen, både fordi det var varmt, men og fordi det e så digg! Livet e utvilsomt for kort til ikkje å bade;-)


Vakre Ingrid ved Genesaretsjøen.













3. Sykkeltur rundt Genesaretsjøen! Inspirert av heltene i Tour de france tok eg sykkelen fatt en morgen kl 06.00. Dette var definitivt en av de mest vellykkede turene eg har tatt ut på. Eg syklet forbi alle de historiske stedene, hadde musikk på øret og hoppet i sjøen når eg ville. Etter å ha lagt seks mil bak meg ble dagen avsluttet på en perfekt måte i sachne (skrivemåten er uviss:-). Noen vil kalle det himmel på jord, andre synes stedet har litt mange bitende fisker.. For meg ble det en superdeilig dag, der eg nøt oasen midt i ørkenen og dens innbydende bademuligheter til fulle drag.
Her har vi sjøen..

Her har vi syklisten.. Riktignok med et annet mål for øyet i Telaviv, men det får være godt nok.



Sachne, vakreste sted på jord? Det blir et diskusjonstema..

Men se så fint då!












4. Tour de france i Israel! Eg savnet helt klart brilliante norske kommentatorer, men eg var tross alt i Israel, der det meste blir gøy, så det var ikkje langt unna perfekt å få med seg den siste halvtimen hver dag, med heltemodig norsk innsats.
For en mann!

















5. Fantastisk reisefølge! Dette e et viktig moment, og på den turen eg her beskriver scoret eg svært høyt under punktet reisefølge. Makan til greie, gøyale og vakre jenter må det leites lenge etter. Om noen får mulighet til å reise på tur med Ingrid, Ingjerd og Anne Marthe noen gang ville eg hevet meg over muligheten. Det var en fest!
Vakre jenter- for et selskap!

Vi må kunne være enig om at dette e en firkløver over gjennomsnittet når det gjelder både utseende, intelligens og trivelighet.













Som alle andre reisefølger dumpet vi selvsagt over uløselige problemer som vi måtte bli enig om å være uenig om, men dette blir detaljer i den store sammenhenge. Eg kan likevel trekke frem noen eksempler: Sol eller skygge? Air con. eller ikkje? Iskaffe eller cold coffee? Thor Hushovd eller Boason Hagen?Mann med hund eller SV-velger? Sachne, vakkert eller ikkje? Livets uløselige spørsmål...

Eg kan jo nevne hjemturen, den bestod av litt forskjellig. Eg hadde som vanlig sprengt koffert (ikkje med sprengstoff vel å merke.. Muntert?), der eg hadde brukt tid og krefter på å greie å lukke igjen lokket. Noen vil hevde at mer tid og krefter kunne vært brukt på rydding av koffert, men dette blir spekulasjoner. Det var uansett flaut da sikkerhetsfolkene åpnet kofferten min. Eg vet ikkje med dokkar andre, men når eg reiser hjem fra ferie e mye i kofferten min skittent, og det forbindes med en liten dose ubehag at noen skal gå systematisk gjennom skittentøyet mitt. Men det må eg bare tåle. De kikket spesielt mistenkelig på Tour de france-bladet mitt, der de gikk gjennom sidene med et eller annet instrument som skulle avsløre... bomber? Ikkje vet eg, men det så iallefall ut som det lå noe svært ugunstig inni bladet.. Eller kanskje de bare syns Hushovden så fin ut i sykkelbukse, det e ikkje godt å si..
Eg hadde og en sterk følelse av å være en løgner da vi ble spurt ut om hensikt av en sikkerhetsdame: Hva, hvordan, hvorfor? Eg har jo lært på lærerskolen at dette e viktige spørsmål, men eg lot meg likevel stresse. Hva er hensikten for turen? Har dere mottatt gaver? Kjenner dere noen der? har dere pakket kofferten selv? Alle de sanne svarene på disse spørsmålene var ganske ufarlige,, men eg stod med en sterk følelse av at eg ikkje hadde pakket kofferten sjølv, at eg hadde fått mange gaver fra alle mine gode venner i Israel:-)Utspørrer hadde så stirrende øyne at eg følte eg løy bare eg sa navnet mitt. Heter eg egentlig Elisabeth? Det e iallefall ikkje hele sannheten, eg heter jo Ludvigsen og..
Det var tydelig at eg ikkje var den eneste som følte at vi løy. Sikkerhetsfolkene følte og litt på det, eg vet ikkje om det var stotrende svar, skumle passbilder (her må eg skylde på Ingjerd og Anne Marthe) eller rare stempel i passet, men vi ble iallefall sett på som en stor rissiko for flyplassens sikkerhet, og ble dermed eskortert til de stedene vi skulle av en sikkerhetsvakt hver som fulgte med oss. Det var egenlig helt konge, for da slapp vi alle køene..

Sist eg reiste til Israel gjorde eg en feil som eg klarte å unngå denne gangen. Eg ble spurt om litt forskjellige ting, blandt annet ka hensikten med mitt israelsbesøk var. Eg stotret fram noe om en tur for noen kirker i Bergen. Som oppfølging spurte han meg: Går du i en kirke? Da eg svarte ja på det spurte han meg hvilken kirke. Eg svarte som sant var: Eg går i Betlehem.. Eg lurer på om de andre som går i Betlehem vet at det og e et sted i Israel som heter dette. For et sammentreff, at en by der jøder ikkje har tilgang skulle hete det samme som en menighet i Bergen. Snodig:-) Dette førte selvsagt til en uant mengde oppfølgingsspørsmål.. MEN, eg kom meg inn i landet og ut av landet den gangen og eg kom meg inn i landet og ut av landet denne gangen. No ser eg frem til neste gange eg skal få møte landet som flyter av melk og honning. Eg tror ikkje det kan bli så lenge til!

onsdag 13. juli 2011

Katter eller naken mann?

Overskriften e sånn at folk skal lese dette innlegget.. Eg har lært litt av avisoverskriftene, det e dette som selger. I dag må eg skrive et innlegg, eg har nemlig opplevd noe veldig spesielt. Det kommer nok et lengre innlegg fra Israel etter hvert, men i dag kommer et kort og GALE et. Det har seg sånn at vi e i Haifa no, der vi bor på et svært trivelig gjestehus like ved kysten. Eg har vært i Haifa før, og som den badenymfen eg e ville eg gjerne bruke formiddagen på å bade i middelhavet mens de andre var og inspiserte Bahaitempelet. Eg la meg ned på en stein ved sjøen, et stykke unna andre folk. Der hørte eg bølgene bryte, eg lå i solen og nøt det lovede land i fulle drag. Eg tenkte på den store historien, Israel, tempelet, det faktum at vi blir kalt et tempel.... Og midt i den tankerekken ble eg forstyrret. Det kom nemlig en blotter i min retning:-) Det e det ikkje ofte eg kan si, men i dag skjedde det faktisk. Eg lå i solen med øynene igjen og da eg åpnet dem stod det en man med shortsen på knærne. Og eg så ALT. Eg ble helt stresset og begynte å holde meg for øynene mens eg febrilsk tok på meg klærne og begynte og haste avgårde. Og her har dokkar mitt store dilemma: 8 katter på den ene siden, en naken mann på den andre.. Eg løp mot kattene, takke meg til katter altså! Sorry gutter, men man skal like noen ganske godt for å synes det der e fint.. Fysj!

lørdag 2. juli 2011

Nyklippet og... helt ok

Her kommer et form for testinnlegg, eller ekstrainnlegg om du vil. (Eg tenker det e viktig at vi har et avklart forhold til hva/hvordan/hvorfor i møte med et betent begrep som "innlegg". Vil ikkje ha noen misforståelser..)
Det har seg nemlig sånn at eg bestilte meg en frisørtime på tirsdag. Eg ringte til en helt ok trivelig mann, som videre kunne fortelle meg at de hadde ledig frisørtime dagen etterpå, noe som leder oss til onsdag. Eg har nemlig en tanke om at eg har lyst til å ta permanent:-) Men, for ikkje å dra ut en historie som i grunnen var kort i sin natur, må eg bare komme meg videre: Det viser seg at prisen på en permanent i disse dager e rimelig sjokkerende, og eg tenkte med meg sjøl: Nei, eg gidd ikkje å betale 2000 kr for hår. Då går eg heller og kjøper meg et fotoapperat..
OG, etter å ha snakket med min nydelige venninne Heidi i kveld, som hadde fikset sitt eget hår med stort hell, fant eg frem saksen og begynte å klippe. Eg tenkte at eg nesten måtte teste dette med bilder og blogg, og eg legger derfor ut et nyklippet-bilde av meg sjøl sånn helt uten videre.. Eg ser helst at de som kan et lite snev av ting som foto eller hår, enten snur seg vekk eller tar på seg en hel bekledning av det vi kaller for godvilje. På forhånd takk:-)

Jaja, krøllene får komme seinere. Muligens i Israel, der kan eg iallefall få skaffet meg en krøll på hver side..

Ellers har eg gleden av å meddele at søstrene grene er kommet til bergen, og her er mine nyinnkjøpte bokser.. De fleste vil være enige i at eg trengte flere bokser, eg har levd i knapphet på dette området, har sikkert ikkje mer enn 20 fra før av;-)

Eg kan ellers fortelle at eg fra i dag av har fire ukers ferie, og at eg gleder meg stort til å treffe igjen min gode venninne, Eva Linn i morgen.

God helg til alle sammen!